I februar 1934 ble det kunngjort en anbudsutlysning for byggingen av en skihytte i Mossemarka. Dette prosjektet var et viktig initiativ for friluftslivet i Moss, og det ble lagt stor vekt på å finne en passende beliggenhet for hytta, samt å sikre nødvendig finansiering. Skihytta skulle tjene som et samlingspunkt for byens innbyggere og gi skientusiaster et sted å varme seg, spise, og hvile under skiturer i marka.
Hvor skal den ligge?
Eieren av skogen, konsul H.B. Peterson, spilte en avgjørende rolle i realiseringen av dette prosjektet. Han ønsket å stille sin eiendom i Mossemarka til disposisjon for byens borgere, noe som sikret en gunstig avtale for plassering av hytta. Flere steder ble vurdert som mulige lokasjoner, deriblant Bjørnåsen på Jeløya, Vanemdalen, Elverøi og Årvold. Hver av disse stedene hadde sine fordeler, men til slutt var det høyde 101 som ble valgt. Denne plasseringen ble ansett som ideell på grunn av sin fantastiske utsikt over Mossemarka, samt at Peterson tilbød fri dispensasjon for både hytta og skiløypene, kun mot et enkelt honorar i leie.
Utforming og finansiering
Arkitekt Kristoffer Lange fra Oslo fikk oppdraget med å tegne hytta, og han utformet en bygning som var både funksjonell og innbydende. Første etasje var planlagt med en stor peisestue på omtrent 70 kvadratmeter, et naturlig samlingspunkt hvor besøkende kunne søke ly og varme etter skiturer. I tillegg skulle det være en mindre sal på rundt 25 kvadratmeter, et kjøkken samt et smøre- og vaskerom.
Hytta skulle også ha en ekstra etasje i hjørnet, hvor det var planlagt to værelser for det faste vertskapet. En av de mest attraktive detaljene ved bygningen var den store utendørsterrassen, hvor besøkende kunne nyte utsikten og godt vær på fine dager.
For å realisere prosjektet ble finansiering sikret gjennom aksjetegning, hvor skiklubbens medlemmer selv måtte tegne aksjer for minst kr. 2000,-. I tillegg hadde skiklubben allerede et eksisterende «hyttefond» på kr. 1500,-, noe som bidro til å dekke en del av kostnadene. Med denne kombinasjonen av private investeringer og klubbens egne midler kunne prosjektet settes i gang. Selskabet til Moss bys vel ga blant annet faste bidrag i perioden 1933-1936.
Anbudsrunden for byggingen av hytta ble vunnet av snekkermester Martinius Bakken, som hadde ansvaret for oppføringen av bygget.
Byggingen av skihytta i Mossemarka var et prosjekt som tok tid å realisere. Selv om planene for hytta ble lagt allerede i 1934, skulle det ta nærmere to år før tilstrekkelig kapital var samlet inn til å starte arbeidet. Først i februar 1936 var økonomien sikret, og selve byggeprosessen kunne settes i gang.
Ildjeler
En av de viktigste pådriverne for både byggingen av skihytta og utviklingen av skimiljøet i Moss var ingeniør J. Hoel. Han var den drivende kraften bak hele prosjektet og sørget for at planene ble realisert. I tillegg til sitt engasjement for skihytta, var han initiativtakeren til opprettelsen av Moss Skiklubb, som ble stiftet den 11. januar 1928. Skiklubben spilte en avgjørende rolle i å organisere og finansiere skihytta, og uten Hoels innsats ville prosjektet sannsynligvis aldri blitt gjennomført.
Oppføring av hytta
Det første som ble reist var grunnmuren, som sto ferdig i løpet av februar 1936. Vinterforholdene dette året var gode, noe som gjorde det enklere å transportere byggematerialer opp til høyden der hytta skulle ligge. Da våren kom, kunne selve byggingen av hytta begynne, og arbeidet gikk raskt fremover. Allerede den 13. juni samme år kunne man feire kranselag, en viktig milepæl i byggeprosessen som markerte at taket var reist.
Hytta ble oppført i en vinkel, i henhold til de opprinnelige tegningene fra arkitekt Kristoffer Lange. Den hadde en samlet grunnflate på 150 kvadratmeter i første etasje, mens andre etasje dekket 23 kvadratmeter. Hytta var lystjæret utvendig, noe som ga den et naturlig preg, mens innsiden besto av trehvite vegger og oljede tregulv, som skapte en autentisk hyttefølelse. En privatperson donerte møbler til hytta, og det resterende inventaret ble kjøpt inn av Moss Skiklubb.
For å sikre skihytta en stabil vannforsyning, ble det sprengt en åpen brønn omtrent 20 meter fra bygningen. Denne brønnen leverte friskt vann til hytta, noe som var essensielt for både vertskapet og de besøkende. Hytta ble bygget for å kunne romme rundt 100 personer.
Åpningsermoni
Da skihytta i Mossemarka endelig sto ferdig, skulle åpningen markeres på en måte som virkelig satte preg på byen. Mossingene er kjent for å feire i stor stil, og åpningsfesten den 21. november 1936 ble intet unntak. Det ble en begivenhet som samlet folk fra nær og fjern, og som understreket hvor viktig denne hytta var for lokalsamfunnet.
Åpningen fikk en dramatisk og uforglemmelig start takket være Norsk Trekkhundklubb, som stilte opp med to hundeforspann for å markere anledningen. Hundene og deres førere satte kurs fra jernbanestasjonen og videre opp til torvet i Moss. Denne delen av arrangementet ble gjennomført i ekte Alaskastil, og det skapte stor begeistring blant byens innbyggere. Hundespannene tiltrakk seg stor oppmerksomhet og ble møtt av en folkemengde på rundt 500 mennesker som hadde samlet seg for å overvære den høytidelige starten på festlighetene.
Da folket omsider hadde beveget seg opp til skihytta i Mossemarka, fortsatte feiringen med en offisiell flaggheising klokken 12.00. Det norske flagget vaiet stolt i vinden, et symbol på det fellesskapet og den innsatsen som lå bak oppføringen av denne hytta. Flagget markerte at skihytta nå offisielt var åpnet, og at den fra denne dagen av skulle tjene som et samlingssted for byens skiløpere, turgåere og friluftsfolk.
Som seg hør og bør ved en slik anledning, var det lagt opp til en rekke taler for å markere åpningen. Rittmester Mollatt, en anerkjent skikkelse i lokalsamfunnet, fikk æren av å åpne arrangementet. Hans tale var både inspirerende og høytidelig, og han trakk frem betydningen av skihytta som et samlingspunkt for mosseborgerne.
Gjennom hele åpningsdagen var det en stemning av begeistring og stolthet blant de fremmøtte. Skihytta var ikke bare et fysisk bygg – den representerte en ny epoke for friluftslivet i Moss, en tid der man i større grad kunne samles for naturopplevelser året rundt. Det var også et bevis på dugnadsånden som preget prosjektet fra starten av, og hvordan lokalsamfunnet i fellesskap hadde bidratt til å gjøre dette mulig.
Gjennom årene har skihytta fortsatt å være et viktig knutepunkt for friluftslivet i Moss, og den ånd og entusiasme som preget åpningsdagen i 1936 lever videre i hyttas historie. Feiringen ble en markering som mosseborgerne aldri glemte, og som fortsatt står som et symbol på byens sterke fellesskap og kjærlighet til naturen. Hytta har med tiden blitt utvidet og forbedret flere ganger for å imøtekomme økende besøkstall og nye behov. Den har bevart sin opprinnelige sjarm samtidig som den har tilpasset seg moderne krav til komfort og funksjonalitet.
God blanding
Den første «skihytta» lå i Vanemdalen, drevet av svensken Oscar Andersson, kjent som Greven av Vanemdalen. Han var vissnok berømt for sine vafler.
Under okkupasjonsårene ble Skihytta brukt som base for hjemmestyrkene i mai 1945. Hytta hadde siden 1941 vært boykottet da nazistene overtok hytta. Hytta var derfor folketom gjennom hele krigen.
Hytta har og er i hovedsak drevet av private aktører. Og i flere tilfeller har vertene bodd på hytta. Da har de spesielt i helgene stått opp tidlig om morgenen og drevet kafé til sent på kveldene. Spesielt ved renn i Mossemarka og arrangementer av Moss Skiklubb. I våre dager er det noe mer begrensede åpningstider. Men service er alltid hyggelig og positivt. Pølse i vaffel er naturligvis på menyen!
I tillegg til Skihytta har Ødemørkhytta lignende tilbud. Avstanden mellom disse er såpass kort at man enkelt kan ha som mål å besøke de begge på samme tur.
Det går et titalls med tur og skiløyper til og fra Skihytta. I alle varianter og lengder. Godt skiltet.
I våre dager er det diskusjoner om hva man skal gjøre med dagens hytte. Renovere eller bygge nytt. Så langt er det kun diskusjoner.
Kilder
Moss Avis
Skihytta
Egen dokumentasjon
