Hinkeklossen
Hinkeklossen var et kjært leketøy på 1940- og 50-tallet, spesielt for barn som hadde familie eller kjente som arbeidet ved Moss Glassverk. Disse klossene ble laget av overskuddsglass fra fabrikken, og prosessen var enkel, men fascinerende for barn. Det smeltede glasset ble klippet og flyttet til kjøling, noe som ga klossene ulike størrelser og fasonger. Noen klosser ble store, andre små, noen runde, mens andre fikk uregelmessige former. Dersom glasset hadde begynt å kjøle for raskt, kunne det oppstå små «krøller» i glasset ved klippingen, noe som gav hvert enkelt stykke sitt unike preg.
Hinkeklossen ble særlig brukt i leken «Døden», en variant av paradishopping som krevde både ferdighet og tålmodighet. Leken startet med å tegne opp åtte ruter på en sandvei, der den femte ruten ble markert med en strek på tvers og bokstaven «D» for «døden». Målet var å hinke på én fot og dytte hinkeklossen fra rute til rute uten at klossen traff strekene eller havnet i «D»-feltet. Var man uheldig og klossen traff streken eller «D»-en, måtte man starte på nytt.
Et vellykket spill gikk ut på å få klossen gjennom alle åtte rutene uten feil. Klarte man dette, «vant» man en rute som man kunne markere som sin egen med en tegning. Denne ruten var en «sikker sone» hvor eieren kunne sette begge føttene, mens de andre spillerne måtte hinke over uten å trå på den. På denne måten vokste spillet i utfordring ettersom flere ruter ble «eid», og barna måtte være dyktige til å balansere og styre klossen gjennom banen. En annen variant var «Flyveren» som er mer tradisjonell versjon av paradis, med navn etter utseende på paradiset som gjerne hadde vinger.
Illustrasjonsbilde «Flyveren». Fotograf Ingunn Teigen.
Kilde: Karin Behn-Skjævestad
Mossekluten
Det Mekaniske Væveri på Jeløy, populært kalt «Skurefilla», ble etablert av Ole Thorvald Røstad i 1912. Denne fabrikken var spesialisert på produksjon av vaske- og skurekluter, og ble spesielt kjent for sin røde tråd i skureklutene, et særpreg som gjorde produktene lett gjenkjennelige.
Fabrikken lå i Bråtengata 64, og på 1930-tallet tok Røstads sønn, Nils Røstad, over driften, med hans kone som ansvarlig for tilsynet på fabrikken. På 1960- og 70-tallet ble bedriften solgt til Kjell Gabrielsen, som drev Storgaten Fargehandel og bodde på Grimsrød gård. Under Gabrielsens eierskap endret fabrikken navn til Grimsrød Fabrikker.
Gabrielsen testamenterte senere fabrikken til Frelsesarmeen, som etablerte bruktbutikken Fretex i de samme lokalene.
Kilde: Karin Behn-Skjævestad
Foto: Johan Rynnås
Alkemuggen
Jacob Kielland Sømme var en fremtredende kunstner med dype røtter i en kunstnerisk familie, kjent for sitt arbeid med blant annet Alkemuggen, produsert av Egersunds Fayancefabrik fra 1910. Han ble født i Stavanger i 1862 og var en del av den berømte Kielland-slekten, som inkluderte betydelige kulturpersonligheter som maleren Kitty Kielland, forfatteren Alexander Kielland, og billedhuggeren Valentin Kielland. Hans mor, Johanne Margrete Kielland Sømme, var også en anerkjent maler. Muggen kom forøvrig i flere størrelser og som serie. Ble masseprodusert i perioden 1954-1981.
Sømme utviklet sin kunstneriske kompetanse gjennom studier i München og Paris, og han tilbrakte også tid i Skagen, hvor han knyttet bånd til Skagenmalerne, en krets av kunstnere kjent for sitt friluftsmaleri inspirert av det nordiske lyset og landskapet. I Skagen bodde han på Brøndums hotell i ett år sammen med sin første kone, Caroline (Lilli) Holmsen, som han giftet seg med i 1889. De ble skilt i 1901, og samme år giftet han seg med Signe Reinert, datter av grosserer H.A. Reinert i Moss. Paret bosatte seg på Bergersborg på Jeløy, hvor de stiftet familie og fikk to barn, Ragna i 1904 og Jan i 1907.
I Moss fant Sømme en kunstnerisk frihet som han verdsatte, og hans arbeid som kunstner ble nært knyttet til lokalhistorien og landskapet på Jeløy. Han malte en rekke bilder fra Jeløy og Moss, inkludert landskaper, interiørmalerier og portretter. Hans bidrag til den store jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 var spesielt bemerkelsesverdig. Til denne utstillingen skapte han store veggmalerier som presenterte interiører fra kjente bedrifter i Moss, og disse maleriene ble brukt som bakgrunn for bedriftenes utstillinger.
Sømmes kunstneriske arv gjenspeiles i hans bidrag til dekorative og brukskunstgjenstander som Alkemuggen for Egersunds Fayancefabrik, hvor hans designs bidro til fabrikkens produktportefølje i en tid da kunst og industri ofte gikk hånd i hånd. Jacob Kielland Sømme forble aktiv som kunstner til sin død i 1940, og etterlot seg en betydelig kunstnerisk arv knyttet til både Moss og Jeløy, som stadig anerkjennes for sin estetiske og historiske verdi.
Kilde: Karin-Behn Skjævestad
«Big Ben flaska»
Denne flasken fra Moss Glasværk er inspirert av den ikoniske klokken i London, Big Ben, og den ble spesiallaget for Croxson til bruk som whiskyemballasje. Big Ben, plassert i Westminster-palasset, har blitt et symbol på britisk utholdenhet, særlig under andre verdenskrig da de kraftige klokkelydene ble kringkastet over radio som et oppmuntrende tegn på frihet og motstand mot nazistisk okkupasjon.
Historien bak klokkens navn er en fargerik del av britisk historie.
Etter brannen i Westminster-palasset i 1834, som etterlot store deler av bygget ødelagt, tok gjenoppbyggingen 12 år, og det var flere debatter om klokkens navn. Benjamin Hall, en politiker kjent for sin størrelse og lange taler, fikk det uoffisielle kallenavnet «Big Ben» blant parlamentets medlemmer. På et tidspunkt, da debatten om klokkens navn nådde et toppunkt, skal en frustrert parlamentsmedlem ha foreslått å kalle klokken «Big Ben» – slik den fremdeles kalles i dag.
Moss Glasværks bidrag til emballasjens design knytter den til både industrihistorien og symbolikken rundt Big Ben, og flasken på 750 ml har blitt et karakteristisk innslag i whiskyens historie.
Kilde: Karin Behn-Skjævestad
Bjørnstad special Linie Aquavit
Denne spesielle flasken fra Moss Glassverk (merket med MG) knytter byen Moss til Biørn Biørnstads linjeaquavit, en helt spesiell type aquavit. Flaskene ble ikke lagt ut for salg, men tappet av Vinmonopolet og gitt som julegaver til Biørnstads ansatte. Skipsreder Biørn Biørnstad arvet Alby gård i 1943 fra sin tante, Maren Biørnstad. Ni år senere, i 1952, flyttet han rederiets administrasjon fra Oslo til Moss, med kontorer i Dronningens gate 1.
Linjeaquavit, som denne flasken inneholder, betegner aquavit som har blitt fraktet over ekvator to ganger. Prosessen med å la flaskene krysse ekvator innebærer at drikken utsettes for både bevegelser og temperaturforandringer, noe som sies å frigjøre unike aromaer fra både lagringsfatene og tilsetningsstoffene.
Flasken, med Vinmonopolets gamle logo og en spesialdesignet etikett, gir innblikk i Biørnstads tilknytning til Moss. Han bodde selv på Alby og fortalte i et intervju med Moss Avis i 1960 at han ga salutt når skipene hans passerte inn eller ut av Oslofjorden. Skipene gjorde alltid en liten avstikker innom Albybukten for å «hilse på» rederen, som en hyllest til hans nærvær og engasjement for både byen og sjøfarten.
Kilde: Karin Behn-Skjævestad