1320
Helgerød gård på Jeløy har en lang historie og er omtalt i flere kongelige dokumenter og andre historiske kilder. Gården har vært en kongelig og kirkelig eiendom opp gjennom tidene.
1336
En rettssak mellom to bønder i Rygge. Reidar på Torghrufuu er vitne i rettssaken. Bedre kjent som Torderød i dag.
1338
Torderød gård har en lang historie og er omtalt i flere kongelige dokumenter og andre historiske kilder. Gården har vært både kongelig og kirkelig eiendom opp gjennom tidene.
Torderød gård lå i Rygge herred, og stedet har røtter tilbake til middelalderen. Gården var en del av Rygge kirkes gods, og den var også i krongods en periode.
Det finnes flere dokumenter fra middelalderen som nevner Torderød gård. Blant annet finnes det et brev fra kong Sverre til biskopen i Oslo datert 1207, hvor kongen gir biskopen rett til å eie og disponere over flere gårder i Østfold, deriblant Torderød. Senere ble gården eid av både kirken og adelsslekter som Tønsberg- og Urne-slektene.
I senere tid har Torderød gård vært i privat eie, og i dag brukes den blant annet til kulturarrangementer og som selskapslokale.
1372
I enkelte kilder er det oppgitt at kong Magnus Eriksson har besøkt gården Ås på Jeløy.
Kong Magnus Eriksson var konge av både Norge og Sverige på 1300-tallet, og han var en aktiv konge som reiste mye rundt i de to landene, og det er derfor ikke usannsynlig at kongen kan ha besøkt steder i området.
Gården Ås på Jeløy har også en lang historie, og den kan ha vært et interessant sted å besøke for en konge. I middelalderen var gården en del av Brunla len, som var en viktig kongelig len i Norge på 1200-tallet. Senere var gården en del av Jarlsberg grevskap og ble eid av adelsfamilier som Tønsberg- og Urne-slektene.
Selv om jeg ikke har funnet noen konkrete historiske kilder som bekrefter at kong Magnus Eriksson har besøkt Ås på Jeløy, er det likevel mulig at han har vært der. Det er ikke uvanlig at konger og andre høytstående personer besøkte ulike steder i riket sitt, og gården Ås kan ha vært et slikt sted.
1389
I et diplom fra biskop Eystein er det en detaljert beskrivelse på hvordan bygningene på en bondegård skal utføres. Diplomet gjelder gården Rød på Jeløy.
Rød gård på Jeløy er en av de eldste gårdene i Moss kommune i Østfold, og stedet har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Gården var en del av Brunla len på 1200-tallet, og senere ble den eid av adelsfamilier som Tønsberg- og Urne-slektene.
Det er imidlertid ikke uvanlig at biskoper og andre geistlige i middelalderen ga detaljerte forskrifter og anvisninger om hvordan bygninger skulle utføres og hvilke materialer som skulle brukes. Dette gjaldt spesielt for kirkebygg og klostre, men det kunne også gjelde andre bygninger.
1396
Fuglevik på Jeløy var eid av Oslo bispestol i middelalderen. Bispestolen eide flere eiendommer i området rundt Oslofjorden, inkludert på Jeløy.
Gården Torderød på Jeløy, var eid av kirken i middelalderen. På denne tiden var kirken en av de største jordeierne i Norge, og mange gårder og eiendommer ble enten gitt som gaver til kirken eller kjøpt opp av kirken.
Det finnes også historiske kilder som viser at Torderød var en av de største gårdene på Jeløy i middelalderen, og at den kan ha hatt en betydelig størrelse på rundt 28-30 mål på 1300- og 1400-tallet.
1397
Maria-Kirken var underlagt Bevøya.
1399
Det var et eierskifte på Tomb i Råde 9. mai 1399, hvor Ogmund Berdorssøn solgte eiendommen til biskop Eystein. Ogmund Berdorssøn var en mektig mann på denne tiden og hadde eierskap i flere gårder i Hurum og Borgarsyssel(Østfold), blant annet Miolløysi (Melløs). Gården var en av de største gårdene i området på denne tiden, og det er mulig at eiendommen strakte seg fra vest i Rygge sogn og helt forbi Mossæ bru (Mossefossen) og opp mot området rundt Kongens gate/Bjerget/Myra, samt muligens en del av Skarmyra og Værne Kloster.
Navnet «Moss» nevnes antagelig for første gang i jordeboken til biskop Eystein, hvor han beskriver eiendommer og gårder som tilhørte bispestolen i området rundt Jeløy og Moss. Bispestolen eide flere gårder på Jeløy, blant annet Skipping, Aas og Fuglevik, samt et saltkokeri og noen kverner i Mossefossen. Vestre Melløs er nevnt som en av de største gårdene i området og hadde eiendom helt ned til Mossefossen.
