Jelø Teglværk

Kort storhetstid på Framnes

Et ambisiøst mursteinseventyr på Jeløya, stiftet høsten 1898, reist i rekordfart – og like raskt nede for telling. Verket lå på Framnes (gnr. 3, bnr. 14 av Grimsrød) og var tenkt som en moderne fabrikk for mur- og takstein, med kort vei til sjø og markedene i fjorden.

Starten: optimisme, kapital og kjente navn (1898)
I Moss Avis 7. september 1898 kunne man lese:
Gården Framnes på Jeløya er i disse dager solgt av kaptein Sundt ved Overrettssakfører Berg til arkitekt Gulbrand. Kjøpesummen er ukjent. Hr. Gulbrand har igjen delvis overdratt den til en herværende forretningsmann, som har planer om å overdra eiendommen til et konsortium som vurderer å etablere et større industrielt foretak. 

Dette ble snakket om og folk var nysgjerrige. 2 dager senere kunne den samme avisen fortelle at Framnes ble solgt for rundt 46000 kroner. Og at et teglverk skulle oppføres ved sjøen. 

Den 14. september 1898 ble «Aksjeselskapet Jelø Teglværk» meldt inn for registrering i Moss. Aksjekapitalen var 160 000 kroner fordelt på 160 aksjer à 1 000, med styre ledet av overrettssakfører Emil Jacobsen (Moss), byggmester Johan Olsen og arkitekt Kristen Rivertz (begge Kristiania). Firmaet skulle tegnes av to i styret.

 Planlagt produksjon var av mur- og takstein, kanskje også forblendingstein.

Samtidig ble det rekruttert ledelse: disponentstillingen ble utlyst 20. september 1898 med klare krav:

Disponentstillingen
ved Jelø Teglverk er ledig og skal besettes med en regnskapskyndig og fullt utdannet mann med erfaring fra teglverksbransjen. Stillingen tiltres straks.
Uten de beste anbefalinger nytter det ikke å søke.
Lønn etter kvalifikasjoner.
Søknader merket «Disponent» sendes innen 3 uker til direksjonens formann, overrettssakfører Jacobsen, Moss.

Drift – og bråstopp (1899)
Våren 1899 skal verket ha vært i gang, men høsten ble tung. 2. august meldte avisene om en alvorlig arbeidsulykke. En 18 år gammel ungdom gjennom gulvet i annen etasje og ned i smia. Fallet var 6–7 alen høyt, og han støtte mot en strømskinne, som ble slått skjevt. Det var ingen til stede da ulykken skjedde, og da en mann fikk øye på gutten liggende på gulvet, trodde han først at gutten sov. Man forsto imidlertid raskt at en ulykke hadde skjedd, og legene Christie og P. Angquist ble tilkalt. – Gutten hadde fått et sår bak venstre øre, som riktignok ikke var livstruende. Men han forble bevisstløs, og man fryktet derfor en alvorlig hjernerystelse. Han ble fraktet over til Østsiden med båt og innlagt på sykehuset.

Kort etter kom hovedsmellen: 23. august 1899 innstilte Jelø Teglværk driften på grunn av svært lave steinpriser – et brått markedsskifte som rammet mange teglverk samtidig.

Allerede etter få måneders drift ble det klart at leira ikke holdt mål. Den inneholdt for mye salt – et problem som førte til at produktene ikke tålte tørk og brenning i den grad markedet krevde. Resultatet var dårlig kvalitet og lav etterspørsel. Jelø Teglverk klarte ikke å konkurrere, verken på pris eller holdbarhet. 

I oktober var det slutt. 13. oktober 1899 åpnet Moss konkursrett konkurs i selskapet og innkalte fordringshavere; senere samme høst ble det annonsert tvangsauksjon over eiendommen (Framnæs, gnr. 3 bnr. 14)

Forsøk på ny kurs: sagbruk og «Framnæs Værk» (1900–1903)

Sommer 1900 dukket det opp en ny annonse: Jelø Teglverk «mottar tømmer til skjæring» – et forsøk på å få lønnsomhet med kombinert saganlegg og tegl. Som disponent ved Jelø Teglverk ble  hr. Hjalmar Gabrielsen ansatt.

Jelø Teglverk mottar tømmer til skjæring, dersom tilstrekkelig kvantum sikres. Et tidsmessig saganlegg vil bli oppført. Nærmere opplysninger ved bestyrer Johs. Böhnsdahl. Telefon 262.

Men utfordringene lå ikke bare i produksjonen – de lå i markedet.

Konkurransen i regionen var beinhard. Rett over Værlesundet lå Moss Teglverk, allerede etablert og med bedre tilgang på råstoff. Men den virkelige utfordringen kom sørfra. Fredrikstad leverte kvalitetsstein – ettertraktet og godt likt i byggebransjen. Den nyetablerte virksomheten på Jelø fikk aldri overtaket. Etter kun et par år måtte eierne gi opp, og våren 1902 gikk også dette selskapet konkurs. 

I mars 1903 var det nok en konkursauksjon fra det gamle Jeløy Teglværk:

Tirsdag 17. mars førstkommende kl. 3 ettermiddag blir det, etter begjæring fra overrettssakfører Scheel, avholdt offentlig auksjon på Jelø Teglværk (nå Framnæs Værk) på Jeløya i Moss Herred over følgende gjenstander som tilhører Jelø Teglværks konkursbo:
1 atlas balatorrem (20″ × 8,32 meter), ca. 200 meter transportbånd med tilhørende 3 svinghjul,
1 jernrør,
3 mursteinsstempler,
3 leirmøller
og 7 tippevogner, samt muligens diverse annet teglverksinventar.
Betingelsene opplyses på auksjonsstedet.
Rygge og Moss Herreders lensmannskontor, 25. februar 1903.
For sorenskriveren,
K. A. Olsen.

Det nye selskapet Framnæs Værk gikk ut i avisene og bedyret at denne auksjonen ikke påvirket det nye selskapet. 

I desember 1903 ble aksjeselskapet overtatt av Grimstad Sparebank, trolig som et spekulativt oppkjøp. Banken holdt eiendommen bare en kort tid før de solgte videre til Charles Lundh – en kjent eiendomsbesitter i området som allerede eide nabotomter på Framnes. For Lundh var det ikke murstein, men eiendom det handlet om. Han ønsket å rive fabrikken og inkludere området i sitt private areal.

Radiotelegrafi på teglverkspipa (1902)

Et kuriøst mellomspill: Det var juni 1902 da et uvanlig syn møtte folk ved Framnes. Marinen hadde reist en stor antenne på toppen av den gamle teglverkspipa. Dette var ikke en del av fabrikkens virke, men et teknologisk eksperiment – en tidlig utprøving av trådløs telegrafi. Målet var å etablere kontakt med Færder fyr, siden senderen i Horten hadde vist seg upålitelig. Framnes lå høyt og fritt med utsikt mot fjorden, og man håpet på klar luftlinje over Oslofjorden.

Avvikling og etterspill (1905–1911)
Innen 1905 var «Jelø teglverk med tilhørende grunn» solgt for 35 500 kroner.
Formelt ble restene av det opprinnelige aksjeselskapet slettet fra firmaregisteret først i 1911, etter begjæring fra bostyrer Axel Scheel (konkurs bo avsluttet i 1904).

I 1911 ble teglverksbygningene revet. Kun fyrhuset fikk stå igjen. Det ble senere pusset opp, påført murpuss og hvitmalt – som et stumt vitne til en industriell drøm som aldri helt fikk feste.

«Baden-Baden» – siste spor etter teglverket (1951)
Da industrieventyret på Framnes var over og fabrikkpipa for lengst hadde stilnet, tok en helt annen aktør over stafettpinnen. I 1922 etablerte Frelsesarmeen seg på Jeløy, og med det fikk eiendommen et nytt og langt fredeligere liv. De overtok blant annet det gamle fyrhuset fra teglverkets tid – en solid og enkel bygning, hvitmalt og med utsikt over fjorden.

Fyrhuset fikk navnet Baden Baden, og ble brukt som feriehus. Hvor navnet egentlig kom fra, er det ingen som vet sikkert. Kanskje var det et glimt i øyet – en sammenligning med den tyske kurbyen Baden-Baden, kjent for sitt badevann og sine helsefremmende omgivelser. Kanskje mente noen at stranda nedenfor huset ga samme følelse. Eller kanskje var det bare et lokalt påfunn som satte seg. Ryktene og teoriene er mange – svarene få.

Det som er sikkert, er at Baden Baden ble et kjent og kjært navn i området, og huset var i bruk i flere tiår som rekreasjonssted for Frelsesarmeens medlemmer.

I 1951 meldte Moss Avis at huset skulle rives; Frelsesarmeen, som hadde virksomhet på Framnes, ville gjenbruke mest mulig av materialene i et nytt tilbygg (bl.a. i forbindelse med folkehøgskolen). Slik levde teglverkets mursteiner videre – om enn i andre vegger.

«Glommenjordet»
Området ble i dagligtale kalt Blommen Teglverk, etter stedets opprinnelige navn. Over tid ble dette mistolket, og navn som Glommen og senere Glommenjordet tok over i folks bevissthet – en klassisk utvikling der uttale og hukommelse former lokal historie like mye som dokumenter og kart.

Hvor var dette – og hva ser vi i dag?
Anlegget lå på Framnes, Jeløya, med sjøadkomst mot Værla/Værlesundet. Tinglysingen og auksjonsannonsene oppgir eiendommen som gnr. 3, bnr. 14 (Framnæs).

Rester av en gammel brygge står fortsatt mot fjorden, ivrig benyttet av surferne i Værla og mellom gress og buskas ligger det murstein – siste vitner etter ovner, skorstein og bygninger som en gang var del av Jeløys industrielle rytme.

Kilder
Forskjellige aviser
Handelsriket for Norge
Annen dokumentasjon

Foto
De to øverste: Vogtesamlingen-Mossebibliotekene
Baden-Baden: Johan Rynnås.