1445
I midten av det 15. århundre, rundt 1445, var St. Georgs Hospital i Tønsberg eier av flere aktiviteter ved Mossefossen. Den 14. mars samme år sendte Gudbrand Rolfssøn, antageligvis forvalteren av hospitalet, et brev til kirken med informasjon om hospitalets eiendom. I brevet ble det oppført følgende: «Borghusyslo Ryggiof sokn: Først en foss i Mos med kvernstøtten». (Borghusyslo Ryggiof sokn : Primo ein fos i Mos med quærna stødhe.)
Dette dokumentet gir oss en innsikt i historien til Mossefossen og dens betydning på den tiden. St. Georgs Hospital, som var en institusjon som drev med veldedig virksomhet og pleie av syke, hadde økonomiske interesser knyttet til fossen. Fossen ble brukt til å drive en kvern, som var et viktig redskap for å male korn til mel. Kvernstøtten var selve anordningen som utnyttet vannkraften fra fossen til å drive kvernen.
1499
Mot slutten av 1400-tallet blir «Mossæ-Kuærnæfors» og «Mossabakka nordræ vægin» nevnt, sammen med «Saltkietuls sotena vird Moss». Disse opplysningene beskriver kvernaktivitet i fossen og den nordlige veien som var den gamle kongeveien. Samtidig får vi vite at det fantes et saltkokeri i Moss.
Dokumentene fra denne tiden gir oss verdifulle innsikter i historien til Moss og dens rolle som et viktig senter for økonomisk aktivitet. Mossæ-Kuærnæfors refererer til kvernaktiviteten ved Mossefossen, som var av stor betydning for lokalsamfunnet. Fossens vannkraft ble utnyttet til å drive kverner som malte korn til mel. Denne aktiviteten var avgjørende for å møte behovene til lokalbefolkningen og tilføre området et viktig næringsgrunnlag.
Mossabakka nordræ vægin refererer til den nordlige veien som gikk gjennom Moss. Denne veien hadde en strategisk betydning som en del av den gamle kongeveien, som var en viktig ferdselsåre for handel og kommunikasjon på den tiden. Veien gjennom Moss var en del av ruten som forbant Oslo med andre viktige byer og regioner, og bidro til Moss’ posisjon som et knutepunkt for handel og reisevirksomhet.
I tillegg til kvernaktiviteten og den gamle kongeveien får vi også kjennskap til eksistensen av et saltkokeri i Moss. Dette vitner om at saltproduksjon var en del av den økonomiske virksomheten i området. Salt hadde stor betydning på den tiden, både som konserveringsmiddel for matvarer og som handelsvare.
