1600
Moss hadde tallrike kvernsteder og omtrent 50 sagbruk i begynnelsen av år 1600. På den tiden var Moss et viktig senter for tømmerhandel og trelastproduksjon i Norge, og sagbrukene spilte en viktig rolle i dette. Sagbrukene ble brukt til å skjære opp tømmeret i planker og bord som kunne brukes til å bygge skip, hus og andre strukturer. Kvernstedene ble brukt til å male korn og andre produkter. Moss hadde også en viktig rolle som havneby og handelssenter på den tiden.
1603
Alby nevnes 16. mars 1603 i landsskatten.
«Vlluildt Albye och hindis medt Brødere aff enn ßaugh Kaldis Albye betaler 2 rd i grunnskatt i landskatt 1603, Annamitt ßex thøltter och thoe Bordt for denn thiende Delle. Huer thølltt ßoldt for 3 march er 4 ½ rd 8 ß.»
1604
Biskop Jens Nilssøn beskrev Moss som en travel by med mange kvernsteder, sagbruk og håndverkere på tidlig 1500-tallet. Dette indikerer at Moss allerede på den tiden var et viktig handels- og produksjonssenter i området. En gammel gård med navn Herredstvedt er nevnt. Den lå visstnok omtrent der kirkeparken (pavliongen) er i dag. Men noen dokumentasjon finnes ikke. «Moss er som en liten by, der bor en hel Hob Folk. Der er mange Kværnesteder, omtrent 31 Sage, og er der ellers mange Haandverksmænd, Guldsmede, Skomagere, Kobberslagere. Nede ved Vandet bor Kongens Foged, som oppebær Tolden af Skibene og søger Kongens Sager»
1607
Ladestedet Moss har en lang historie og har gjennom årene opplevd mange endringer. En av de tidligste endringene var byggingen av byens første kirke. Denne kirken ble oppført ca der paviljongen står i dag.
Kirken var en langkirke med tre innganger, våpenhus og sakristi. Den ble bygget av tømmerstokker og var omgitt av gravstøtter i mange år. Disse gravstøttene ble senere flyttet bak dagens kirke og i dag er det ingen synlige spor igjen av den gamle kirkegården. Noen av gravstøttene ble imidlertid flyttet opp til Torderød for noen år siden.
Kirken var i bruk frem til 1779. På dette tidspunktet var den helt nedslitt og for liten for det voksende antallet innbyggere. Derfor ble den revet, og en ny kirke ble oppført rundt hundre meter øst for den gamle kirken. Den nye kirken ble plassert omtrent der dagens kirke står i dag.
1609
Gården «Kattepina» var en av de eldste og mest kjente gårdene i Moss. Den ble oppført rundt 1609 og lå i Storgaten, midt i sentrum av byen. Gården hadde en lang historie og var hjemmet til mange forskjellige familier gjennom århundrene. I 1910 ble gården «Kattepina» revet for å gi plass til Tivoli Amfi, som fortsatt står på samme sted i dag. Tivoli Amfi ble oppført som et friluftsteater på begynnelsen av 1900-tallet og var en populær underholdningsarena for både lokale og tilreisende. Selv om gården ikke lenger står, lever historien om «Kattepina» videre. Det er fortsatt mulig å se gamle fotografier og dokumenter fra gården, og den har en viktig plass i Moss’ historie som en av de eldste og mest kjente gårdene i byen.
1610
Allerede i 1610 finner man i Moss Fogderis regnskap; «Annammet af Mester Anders Hammersmed for ett Aars Hytteleie af Hammerhytten her paa Moss 10 Dlr» Og en del år senere, et skriv fra 30. oktober 1632 nevnes spesifikt Anders Hyttemester. Han søkte om nye 30 års drift for han og hans arvinger av en hytte i Moss. Dette var ganske trolig en jernhytte og Anders var smed av yrke. Dette forteller at Anders og hans familie er strandsittere og at det er hånverksindustri på stedet.
Vi ser altså mellom Biskop Jens Nilssøn og Peder Claussøn har det vært en utvikling på stedet som nå også hadde fått navnet Moss.
Mester Anders Hammersmed er notert som leiteager av Hammerhytten i 1 år for 10 Dlr. Dette var en typisk jernhytte (Smie med ekstra sterk varme).
1615
Den 23. januar 1615 ble det gjennomført en undersøkelse av antall strandsittere i Moss og omlandet, på oppdrag fra Hans Majestets Foged, Thrude Pederssøn. Almuen ble samlet på Moss Stevnestue for å gi en oversikt over antall strandsittere i området, som viste seg å være 51. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvor mange som hadde bidratt med penger til et dragonregiment som hadde leir i Moss, under Kalmarkrigen.
Det viste seg at samtlige 51 strandsittere hadde betalt kongeskatt og bidratt med 100 riksdaler til den militære forpleiningen. Blant disse strandsitterne var det 10 sagmestere, 4 skomakere, 4 skreddere, 2 smeder, 2 fiskere, 1 badskjær, 1 spillemann, 1 hyttemester, 1 feltbreder, 1 møller og 1 kobberslager. I tillegg til disse strandsitterne var det omtrent 25 fastboende på stedet på samme tid.
Undersøkelsen gir en pekepinn på næringslivet og yrkesfordelingen i Moss og omlandet på denne tiden. Det viser at det var en betydelig andel håndverkere blant strandsitterne, som i tillegg til jordbruk og fiske, også hadde en viktig rolle i samfunnet.
En strandsitter var en person som bodde og arbeidet ved kysten i Norge, spesielt i middelalderen og frem til moderniseringen i det 19. århundre. Ordet «strand» refererer til kysten, og «sitter» betyr å sitte eller bo, så en strandsitter var bokstavelig talt en som «satt ved stranden» eller bodde ved kysten.
Strandsitterne var vanligvis ikke landeiere, men leide ofte land eller bodde på områder som tilhørte andre. De livnærte seg hovedsakelig gjennom fiske, småskala jordbruk, håndverk, eller som arbeidere for større landeiere eller i næringsvirksomhet relatert til sjøen. Strandsitterne hadde en lavere sosial status enn bønder og landeiere og hadde ofte begrensede rettigheter og lite politisk innflytelse.
Selv om livet for en strandsitter kunne være hardt, utgjorde de en viktig del av kystsamfunnene i Norge og bidro til den lokale økonomien gjennom fiske og andre sjørelaterte næringer. Over tid endret forholdene seg, og betegnelsen strandsitter gikk ut av vanlig bruk ettersom samfunnsstrukturene og økonomiske forholdene i Norge forandret seg.
1618
I et dokument fra 1618 står det at det er betalt 2 riksdaler i landskatt fra en sag som tilhører Alby. Sagen hadde 20 tylfter med bord, og kongen hadde rett til en tiendedel av dette, som tilsvarer 2 tylfter. Dette beløpet utgjorde 1 ½ daler. Dette viser at Alby på denne tiden hadde en sag, og at den var en del av skattesystemet på lik linje med andre gårder i området.
1620
Anders Blome, som var eieren av gården Kubberød på Jeløy, ga bort gården til kirken i Rygge sogn i 1620. Rygge sogn var på den tiden et større geografisk område som også inkluderte Moss. Således var Moss en del av Rygge på den tiden, i hvert fall deler av Jeløy. Det er interessant å merke seg at dette var en tid da adelen og kirkens makt var sterke og eiendom ble ofte overført til kirken som gaver eller testamentariske gaver for å sikre sin plass i himmelen eller for å bli gravlagt i kirkens nærvær. Det var også vanlig praksis å gi gaver til kirken for å sikre gunst og beskyttelse fra kirken.
12 november 1620. Alby nevnes i landsskatten.
Olluff som skier paa Albye Saugenn betaler ½ dr i landskatt 1620.
1621
6 januar 1621. Alba nevnes i landsskatten. «Jens Oderød, Anders Rød, Jngerj Reffsnes, Borge Kallum, Laueritzs Albye, Peder Reer och Christoffer Fugleuig i Moßß betaler 2 dr i Landskatt 1620 for Albye Saug. Ehr skorrett paa samme Saugh 5 ½ st deller (5,5 x 120 bord) der aff tillkommer Kong: Mayts: den thiende delle ehr Pending 4 dr ½ ort.»
Det var vanlig praksis på den tiden å ha voktere som hadde ansvaret for å opprettholde lov og orden. I 1621 ble Sigvart Gabrielsen, som var eieren av Kambo gård, pålagt av Kong Christian IV, i regi av Værne Klosters Lehn, å være vokter og dermed ansvarlig for å tiltale og bøtelegge innbyggere som brøt loven eller utførte urett. Dette var en viktig oppgave i samfunnet, og vokterne var pålagt å sørge for ro og orden blant befolkningen. Det var en viktig forløper for senere lensmannsordninger i Norge.
1623
Heksejakt pågikk for fullt og Moss var intet unntak. Halvor Rimer, en mestermann (bøddel) fra Fredrikstad hadde fanget fire i hekser i Moss. Han torturerte dem og tok vannprøven. Dersom de sank, var de skyldige. Torturen pågikk i 8 dager. Det var ingen tvil. De fire heksene ble brent på bålet.
Samme år halshugget han en mann og en kvinne, begge fra Moss for «Utuktig horeri og løslevnet».
1624
Moss ble underlagt Oslo jurisdiksjon. Dette skjedde som en del av en større administrativ reform som ble gjennomført av kong Christian IV, der flere mindre byer og ladesteder ble underlagt større byer og jurisdiksjoner.
1627
I 1627 sendte den kongelige fogden Thrude Pederssønn en søknad til statholder Jens Juel om å drive et herbergshus i Mosseområdet langs hovedveien. Dette var en tid hvor reising var en krevende og ofte farlig oppgave, og det var behov for tilstrekkelige overnattingssteder langs veiene.
Det er imidlertid ingen dokumentasjon som indikerer om søknaden ble innvilget eller ikke. Det er grunn til å tro at det allerede var mange mindre herberghus på strekningen, og det kan ha vært en grunn til at statholderen avslo søknaden.
Mosse var det på denne tiden et ladested som var underlagt forskjellige byer, og byen Oslo hadde nylig fått jurisdiksjon over Moss. Dette gjorde at det var behov for tilstrekkelig infrastruktur for å støtte reisende langs hovedveiene.
Reisende var avhengige av herberger og andre overnattingssteder for å kunne fullføre reisene sine, og dette kan ha vært en viktig grunn til at Thrude Pederssønn søkte om å få etablere et nytt herbergshus.
1632
Videre i 1632 trykkes det en bok, «Norges Beskrivelse», med tidligere beskrivelser fra Peder Claussøn. Han skriver: «Udi denne Strøm eller Elv Moss, af hvilken Ladestedet haver sitt Navn, er bygte mere end 50 Sagmøller, og bor meget Folk derhos, baade Haandverksfolk og andre, ligesom i en liden Kjøbstad».
Beskrivelse av Moss dette året. Skrevet av biskop Jens Nilssøn.
«Moss er som en liden By, der bor en hel Hob Folk. Der er mange Kværnesteder, omtrent 31 Sage, og er der ellers mange Haandverksmænd, Guldsmede,Skomagere, Kobberslagere. Nede ved Våndet bor Kongens Foged, som oppebær Tolden af Skibene og søger Kongens Sager».
1647
Flere ganger var det nevnt hvor praktisk det ville være med en kanal mellom fastlandet Moss og halvøya Jeløy. Kong Christian IV var en ivrig tilhenger av dette og beordret undersøkelser for å undersøke mulighetene for å grave en kanal over Værlesanden.
1648
I et makeskifte mellom kong Frederik III og Hannibal Sehested, ble Torderød nevnt. Torderød ble oppgitt med lav skyld, noe som indikerer at det på den tiden var en liten plass.
1650
Ridende postmenn var et vanlig syn. Og det fantes en direktelinje mellom København og Christiania. Dette året fikk Moss et eget kongelig postkontor. Dermed stoppet de ridende postmenn også i Moss. Postkontoret var trolig på Jeløy i forbindelse med fergen. Var på Grimsrød.
1651
I et skriv fra Strandsitterne i Moss datert 27. mai 1651, beskrives det en økning i antall reisende både for ferjetjenester over fjorden og langs Kongeveien. Dette førte til økt trafikk fra Tronvik-området, som igjen ga næring til fiskerne på stedet.
1653
Før Moss fikk egen bystatus, var stedet underlagt forskjellige sogn. Fra 1653 hadde Tønsberg retten til å utøve handelsborgerskap i Moss. Imidlertid overtok Fredrikstad denne retten senere.
1656
I 1656 ble boken «Danmarckis og Norgis Fruktbar Herlighed» utgitt av Arent Berentsen. Han beskriver spesielt de fire beste ladestedene i Norge, hvorav Moss og Halden er blant disse. Moss blir beskrevet som en liten «kiøbstad med egen kirke», og Berentsen nevner også mer enn 60 sagbruk langs fossen i Moss.
Når en ny konge ble valgt i Danmark-Norge, ble det avholdt en såkalt «hylling» hvor den kongelige, gjerne med sin nærmeste familie, reiste på turné i landet for å vise seg frem og bli hyllet av folket. I 1648 ble Frederik III kronet som konge, og sammen med sin sønn, prins Christian (senere Christian V), reiste han på en slik turné. De besøkte også Moss under denne turneen.
1660
Det var registrert tre fullgårder på Nes dette året.
Gården Refsnes på Jeløy hadde blitt en odelsgård i den forstand at den gikk i arv nedover i samme slekt fra 1660 til 1723. På den tiden lå også Gullholmen under gården Refsnes.
1661
Den 22. februar 1661 ble det avholdt en kommisjonsforretning med stedets innbyggere i ladestedet Moss. Ettersom Moss ennå var et ladested, var det ingen egentlige byborgere fra Moss ennå. De hadde i hovedsak borgerskap i Fredrikstad, Kristiania og Tønsberg. Det året var det registrert 12 aktive kvernbruk og 36 sagbruk i Moss. Det var også 138 våningshus og 5 sjøboder i Moss. Våningshusene, altså boligene, var trolig ganske små, slik at flere kunne bygge og bo på samme eiendom. Det var nok kniving om de beste plassene, og trolig mye eiendomsspekulering på den tiden.
Det var vanlig at mange gårder og eiendommer i området på den tiden var underlagt Værne Kloster Len og måtte betale grunnleie til klosteret. Dette var en vanlig form for underordning til kirken og klosteret hadde stor makt og innflytelse i området. Grunnleien var en slags årlig leie som måtte betales for å få lov til å bo og drive på eiendommen. På denne måten kunne klosteret sikre seg inntekter og kontroll over området. Dette var en ordning som eksisterte i mange århundrer og som først ble opphevet på 1800-tallet.
En feltskjær (blanding av heksedoktor/lege/militærlege) flyttet inn i ladestedet.
1666
Gården Fuglevik på Jeløy ble drevet fra herregården Evje i Rygge.
Torderød er oppført i skattematrikkelen som en liten gård.
1671
Moss senere flyttet under Fredrikstad jurisdiksjon i 1671. Fredrikstad var på den tiden en viktig militærbase og festningsby i Norge, og det var derfor hensiktsmessig å underlegge Moss under denne jurisdiksjonen for å bedre organisere forsvarsarbeidet i området.
1685
Christian V var konge av Danmark og Norge fra 1670 til 1699. Som konge hadde han ansvaret for å sørge for rikets sikkerhet og forsvare grensene. Derfor var det viktig for ham å gjøre regelmessige besøk til festninger og inspisere soldater og forsvarsverk. Moss var på den tiden en viktig by for sjøfart og handel, og hadde også en strategisk posisjon langs kysten. Kong Christian V besøkte Moss for å inspisere de militære styrkene som var stasjonert der og for å vurdere byens betydning for forsvarsarbeidet langs kysten.
1695
Moss har alltid vært et kryss og knutepunkt. Derfor har det ofte være militærøvelser og militært postet i distriktet. I 1695 kom generalfeltmarskalk Ulrik Christian Gyldenløve på inspeksjon. Dette året var det plassert blant annet et dragonkompani (soldater til hest), livkompani (oppvisningstropp) og et grenadierkompani (infanteri/fotsoldater) på post. Leiren lå i Værlebakken. Værlebakken er omtrent der NSB graver i dag. Se for det hele det området fullt opp med telt, bål, hester og soldater.
1699
Gamle dagers «fotografier» var skisser og malerier. Det var ikke uvanlig med hoffmalere. De malte gjerne på oppdrag for kongene. Kongen hadde sjeldent mulighet til å reise rundt overalt. De sendte heller hoffmaleren ut som kunne dokumentere og male hva de så. Den danske maleren Jacob Coning var en av disse. Han malte litt forskjellig fra Moss, men et bilde ble svært kjent. Bildet er det første visuelle inntrykk av stedet. Det originale maleriet henger i dag på nasjonalmuseet i Oslo. Gitt i gave av apoteker Stephansen i 1900. En kopi henger i 2, etg. av konvensjonsgården.
