Forfattet av Arve Tomt Gundersen
Også publisert i Strandsitteren, Moss historielags medlemsmagasin
Paul Johnsen Kjellerød
Rådegutten som kom til Moss for å skape bilhistorie. Han var sjåfør på byens første drosjebil, hadde opplæring av sjåfører ved Moss aktimeieri og var var den første kjørelæreren i Moss. Etter dagens normer, åpnet han byens første kjøreskole.
På den idylliske gården Kjellerød i Råde, Østfold, ble Paul Kjellerød født den 29. oktober 1880, som sønn av John Johannesen Kjellerød og Gunnhild Paulsdatter Lundeby. Med røtter plantet dypt i den frodige østfoldjorden, vokste Paul opp i et hjem hvor familieverdier og samhold var i sentrum, sammen med sine søsken Anette Kristine, Johanne Georgine, Lovise Marie, Johannes og Georg.
I skyggen av Råde kirkes spir, hvor han ble konfirmert den 6. oktober 1895, formet Paul sin sti. Hans ungdomstid var preget av hardt arbeid på lokale bygdesager og frørenserier, hvor han tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som skulle forme hans fremtid. Landbruksvirksomhetene i Råde og nærliggende distrikter ble hans læresteder, og her utviklet han en forståelse for det jordnære livet.
Men Paul var ikke bare en hardtarbeidende ung mann. Hans lidenskap for skyting brakte ham utmerkelser og anerkjennelse langt utover Rådes grenser. I 1909, et år som skulle bli stående som et høydepunkt i hans liv, vant han førsteplassen på landsskytterstevnet i Kristiansand. Dette var ikke bare en personlig seier for Paul, men også en stolt øyeblikk for hele Kjellerød-familien, som så en av sine egne skinne i nasjonal konkurranse.
Livets veier førte Paul videre til nye eventyr og utfordringer. I 1914, i en alder av 34 år, tok han et modig steg og flyttet til Moss, søkende etter nye muligheter. Hans ankomst til byen den 2. april markerte begynnelsen på et nytt kapittel. Som innflytter fra Rygge, etablerte han seg som en ugift sjåfør, et yrke som på den tiden bar med seg et snev av eventyr og modernitet.
Paul arbeidet med en lokomobil (dampsag) ved Onstadsaga på Krapfoss. Det kan passe med boligadresse i Rygge. Øre-området lå eksempelvis under Rygge herred.
Ved Onstadsaga på Krapfoss, en vital kraftkilde i lokalsamfunnet, arbeidet Paul med en lokomobil – en dampsag som var selve hjertet i sagbrukets virksomhet. Denne rollen plasserte ham i sentrum av den industrielle utviklingen, et sted hvor hans ferdigheter og mekaniske innsikt kom til sin rett.
Det å arbeide med en lokomobil ved Onstadsaga var ikke bare en jobb; det var å være en del av en industriell revolusjon som sakte, men sikkert, endret landskapet i Østfold. Dette arbeidet i Krapfoss, et område som lå praktisk plassert i forhold til hans boligadresse i Rygge, illustrerer den geografiske og samfunnsmessige sammenvevingen som preget tiden. Øre-området, som lå under Rygge herred, var et knutepunkt for slik industriell og mekanisk virksomhet, og Pauls arbeid her var et vitnesbyrd om hans dyktighet og tilpasningsdyktighet.
Det er også nevnt i enkelte kilder at han fikk jobb som mekaniker på Moss Aktiemeieri i Fleischers gate 7 på samme tidspunkt, og at han hadde et godt forhold til denne arbeidsplassen. Dokumentasjon på dette er imidlertid ikke funnet.
Vi ser Kjellerød bak rattet i bakgården til vognmann Ombustvedt.
Den første drosjebilen
Juli 1910 markerte et vendepunkt i Moss’ transportshistorie da vognmann Hans Ombustvedt gjorde et avgjørende skritt inn i den moderne tidsalder ved å bestille en automobildrosje til sin «Moss Skydsstation» i Værlegata 2a. Denne handlingen var ikke bare en forretningsinvestering; det var en visjonær gest som speilet den teknologiske optimismen som begynte å gripe Norge.
Gjennom forhandleren Rolf J. Henie i Kristiania og den tidligere konsulen Christian Sandberg fra Moss, kom bestillingen på en Brennabor-bil fra Tyskland. Brennabor, et merke kjent for sin kvalitet, hadde produsert en bil som skulle vise seg å bli en driftssikker følgesvenn i mange år fremover.
Bilen, en Brennabor Kleinwagen 6/14 PS, var utstyrt med en firesylindret motor og en styrke på 12-14 hestekrefter, noe som tillot hastigheter opp til 70 km/t på flatmark. Selv om bilen kunne støte på utfordringer i bakker på grunn av sin beskjedne motorstørrelse, var den en manifestasjon av den teknologiske innovasjonen som preget tiden.
Den 15. oktober 1910 ble et historisk øyeblikk da bilen endelig ankom Moss, bærende registreringsnummeret Kria 345 fra Kristiania politikammer. Dette nummeret, et symbol på bilens identitet, kom før innføringen av bokstavsystemet i 1913. Bilens ankomst til Moss var en begivenhet i seg selv, idet sjåførene Grøndahl og Abrahamsen fra forhandlerens butikk kjørte den til sin nye hjemby. Deres reise med bilen, muligens på et midlertidig sertifikat, var en del av de tidlige dagers bilføreropplevelser, hvor spesifikke sertifikater for hver bil var normen.
For Ombustvedt og Moss’ borgere representerte denne bilen ikke bare en ny transportform, men også en inngang til en ny æra hvor mobilitet skulle ta en helt ny betydning. Ombustvedts Brennabor ble ikke bare et verktøy for forretninger, men også et symbol på fremskritt og den stadig skiftende dynamikken i det norske samfunnet i begynnelsen av det 20. århundret. Moss, med sin nyankomne automobildrosje, var klar til å møte fremtiden.
Det var tenkt at sønnen Thorvald Ombustvedt skulle bli sjåfør på bilen. Han giftet seg og flyttet til Vestby i 1906, det er derfor lite trolig at han ble satt på oppgaven.
Tilbake til Kjellerød og bildet.
Fotograf er uten tvil tatt av Pauls egen bror, fotograf Georg Kjellerød. Akkurat dette motivet ble nemlig benyttet på et prospekt sendt av Paul Kjellerød hjem til familien på Kjellerød gård i Råde. Kortet er datert 1911. Og det originale glassnegativet er ennå i familens eie. På bildet ser dessuten bilen rimelig ny ut. Vi vet også at Georg tok en del bilder i Moss generelt i 1910. Det er videre oppgitt i enkelte kilder at det er Paul vi ser bak rattet. Ved å sammenligne med andre bilder av Paul er dette godt mulig. Et usikkerhetsmoment er historien til Paul og når han faktisk ble sjåfør på bilen. En tanke kan være at dette rett og slett er et skrytebilde. For i 1911 arbeider Paul på Stensrød gård i Råde kan vi lese på det sendte prospektkortet. Samtidig var det ikke slik at det strømmet på med mange drosjeoppdrag, og de måtte gjerne bestilles i forkant. Kanskje var Paul en reservesjåfør allerede fra 1910, og at Hans Ombustvedt selv kjørte til vanlig.
I februar 1913 solgte Ombustvedt vognforretningen sin til Oskar Baltser Høiaas. Høiaas hadde tidligere arbeidet som kusk og vognmann i hovedstaden, og i juli 1913 flyttet hans bror, Magnus, til Moss. Ifølge bilboken eide Ombustvedt på dette tidspunktet to automobildrosjer med registreringsnummer B1 og B2. Ombustvedt beholdt B1, mens Høiaas overtok B2. Det er mulig at B2 var av merket Unic eller Krit, men det finnes ingen dokumentasjon som bekrefter dette. Samtidig med salget av vognforretningen, solgte Ombustvedt deler av eiendommen sin til Moss Aktiemeieri i 1913 og 1914. Ombustvedt skal også ha fortsatt med drosjebilvirksomhet etter salget.
Vi ser altså at både Ombustvedt og Høiaas fortsetter med drosjevirksomhet det samme året. Paul Kjellerød er ennå ikke nevnt i noen sammenheng. Det vites derfor ikke om han kjørte for Ombustvedt ved dette tidspunktet.
Fra folketellingen i 1914 observerer vi at Paul Kjellerød er bosatt i Værlegata 2 og arbeider som sjåfør. Det gir en sterk indikasjon på at han sannsynligvis kjørte for Ombustvedt, i det minste fra og med 1914. I løpet av det samme året markedsførte Ombustvedt sin drosjebilvirksomhet, og i en av annonsene ble det opplyst om en drosjebil stasjonert fast ved Torvet. Annonseteksten refererte til en sjåfør, som sannsynligvis var Kjellerød. Detaljene rundt Kjellerøds eksakte bosted på dette tidspunktet er imidlertid ukjente.
I 1915 avsluttet Oskar Høiaas kontrakten sin med skysstasjonen, og den nye eieren ble vognfabrikant O. Nilsen. Det er viktig å påpeke at Nilsen ikke hadde noen forbindelse med Kjellerød. Selv om det er nevnt i flere kilder at Kjellerød ble den nye eieren av skysstasjonen, stemmer dette altså ikke.
Det har blitt nevnt i noen kilder at Paul Kjellerød mottok sitt sertifikat eller vognkort for drosjebilen så tidlig som i 1910, men det er mer sannsynlig at det var snakk om en form for kjøretillatelse. Den offisielle datoen hvor Paul Kjellerød mottok sitt sertifikat eller vognkort for bilen B1 – en Brennabor – var 2. november 1916. Denne dagen fikk han kjøretillatelse nummer 527a, og det er stor sannsynlighet for at dette også var dagen han kjøpte drosjebilen og startet sin egen virksomhet.
Hans forbindelse med Ombustvedt, som hadde vært syk over lengre tid og gikk bort 75 år gammel i 1917, tok trolig slutt rundt denne perioden. Det er usikkert hvor lenge Paul bodde i Værlegata 2, men det antas at han flyttet fra adressen rundt tiden han anskaffet bilen. Fra 1936 er det dokumentert at Paul bodde i Klostergata 26, en eiendom som først ble eid av vognmann Smerthu og deretter av Fru Kristine Smerthu fra 1938.
Etter en periode bak rattet som drosjesjåfør, tok Paul et betydelig skritt som skulle forme fremtidige generasjoner av bilførere i Moss. Med sin bakgrunn og erfaring ble han en nøkkelfigur i trafikkopplæringen, spesielt ved Moss Aktiemeieri, hvor han startet sin karriere som instruktør.
Den 2. juli 1917 markerte et vendepunkt, ikke bare i Pauls liv, men også i Moss’ trafikkundervisningshistorie. Denne dagen fikk han offisiell godkjennelse som kjøreskolelærer, og ble dermed byens første. Med en Brennabor B1 som sitt trofaste undervisningskjøretøy, la Kjellerød grunnlaget for trygg og ansvarlig bilkjøring i Moss.
Kjellerøds undervisningsmetoder var preget av klarhet og direkthet. Han nølte ikke med å gi streng, men velment, tilbakemelding til sine elever. Hans ofte siterte råd, «slutt å kjøre bil,» til de han mente ikke egnet seg på veien, understreker hans engasjement for trafikksikkerhet.
Kjørelengdene som ble brukt under opplæringen var praktiske og realistiske, med turer frem og tilbake langs Verksgata. Selv om Brennabor B1 ikke var kjent for sin imponerende kraft, spesielt i bakkene der håndpumpen for bensininnsprøyting måtte brukes, var det nettopp denne typen erfaringer som utrustet Kjellerøds elever til virkeligheten i trafikken.
Blant de mange som satte seg bak rattet med Kjellerød som veileder, var Karl Ludvig Lofstad fra Moss, som med nummer 473 på sitt sertifikat, ble et av de mange levende bevisene på Kjellerøds innflytelse og dyktighet som instruktør.
I 1920, etter å ha mottatt en rekke negative omtaler angående sjåførutdannelsen i Moss, tok Moss Aftenblad initiativet til å fremheve fire autoriserte kjøreskoler i byen, blant dem var skolen tilhørende Paul Kjellerød. Kjellerød, som allerede hadde etablert et navn for seg selv innen kjøreskolebransjen, ble anerkjent for sitt bidrag til å heve standarden på sjåførutdannelsen.
I avisens omtale ble det nevnt at Kjellerød hadde to biler til disposisjon for opplæringen, en Brennabor og en Unic. Dette gav ham en fordel, da han kunne tilby en mer variert opplæring med forskjellige typer kjøretøy, noe som var en viktig faktor i en tid da bilkjøring fortsatt var relativt nytt for mange.
Det året besto 500 nye sjåfører kjøreprøven i Moss, et tegn på at bilkjøring ble stadig mer populært. En av disse var Ingvald Hovland fra Høyda, som kjørte opp med Kjellerød. Hovlands prøve inkluderte en tur til Værne Kloster, og han gjennomførte prøven med B2 «Unic», en av de to bilene Kjellerød hadde tilgjengelig for opplæring.
Dette markerte en viktig milepæl i kjøreskolehistorien i Moss, og Kjellerøds bidrag til å utvikle en trygg og kunnskapsrik generasjon av sjåfører ble godt anerkjent i lokalsamfunnet. Hans engasjement og dedikasjon til faget bidro ikke bare til økt trafikksikkerhet, men også til fremveksten av bilkulturen i Moss.
På bildet ovenfor, kan man se en bil av merket B2 med en person bak rattet. Det er oppgitt i flere kilder at personen bak rattet er Paul Kjellerød, og at bildet kan ha blitt tatt rundt 1915-1917. Imidlertid, ved å sammenligne bildet av Paul Kjellerød med denne personen, ser de ikke ut til å ligne. En teori er at sjåføren kan være Oscar Høiaas’ sønn, Harald Høiaas, og at bilmerket er Krit. Kjellerød ble i 1925 ble eier av en Unic, med et helt annet registreringsnummer (B2203).
Den opprinnelige B1 Brennabor, som en gang var en kjent figur på veiene i Moss, forlater motorvognregisteret en gang mellom 1922 og 1925. Skjebnen til denne bilen er omspunnet av mysterier. Det er spekulert i om den kanskje ble brukt som delebil eller om den fant en ny tilværelse i privat bruk. Det lille som gjenstår av denne en gang så ikoniske bilen, et forhjul og radiatorlokket, finnes i dag hos etterkommere av sjåfør Hovland på Høyda, en stille påminnelse om en forgangen æra.
I bilregisteret for 1925 og 1926 oppdager vi at sjåfør Harald H. Thorsnes er registrert som eier av en Brennabor med registreringsnummer B2. Dette reiser spørsmålet om denne bilen kunne være den tidligere B1. Men et nærmere blikk på de tilgjengelige dataene og bildene avslører at B2, selv om den tilhører samme merke – Brennabor – er en nyere modell og dermed ikke den samme bilen som B1.
På Røstad gård ved Oven i Råde, finner vi Paul Kjellerød bak rattet på to signifikante bilder tatt midt på 1920-tallet. Begge fotografier illustrerer øyeblikk i tiden, med og uten bilens hardtopp eller vintertopp
Disse bildene markerer en slutt på et kapittel i Kjellerøds liv. Etter å ha blitt avbildet i disse betydningsfulle øyeblikkene, avsluttet Paul Kjellerød sin karriere som drosjesjåfør og gikk over til en ny stilling ved drosjenes bensinstasjon i Klostergata i Moss. Der fortsatte han å arbeide, dedikert til en annen aspekt av bilindustrien, inntil han avsluttet sin yrkeskarriere. Kjellerød forsvant samtidig ut av bilregisteret.
Interessant nok tok Kjellerød et skritt mot en ny karrieremulighet i 1926 ved å søke på stillingen som bilsakkyndig for Østfold, et bevis på hans fortsatte lidenskap for biler og bilindustrien, selv om han ikke fikk denne stillingen.
Paul Johnsen Kjellerøds liv kom til en avslutning 9. april 1945. Han etterlater seg en arv som en pioner innen trafikkopplæring og en nøkkelfigur i Moss’ bilhistorie. Hans hvilested finner vi på Råde kirke.
Mysteriet på Råde stasjon
Ved Råde stasjon avdekkes et fascinerende bilmysterium gjennom to historiske fotografier som, gjennom mange kilder, har vært gjenstand for debatt og spekulasjon. Disse bildene, lenge antatt å være fra 1910 og knyttet til Brennabor B1, har vekket nysgjerrigheten til mange bilhistorieentusiaster.
Et nøye dypdykk i bildene, utført en solrik dag av undertegnede i samarbeid med etterkommer Bjørn Terje Hovland, førte til en mulig avklaring. Det ble en enighet at fotografiene kunne skildrer hendelser fra onsdag 12. mars 1913, i forbindelse med fotograf Georg Kjellerøds begravelse.
Det første bildet, tatt om formiddagen, fanger et utvidet følge av familien Kjellerød ved Råde stasjon. Formålet med deres samling var å hente familiemedlemmer som skulle delta i Georgs begravelse, som fant sted klokken 13.30 i Råde kirke, etterfulgt av en minnestund på Kjellerød gård.
Det andre bildet, fanget på ettermiddagen, viser at de eksterne familiemedlemmene har reist, og det er kun den nærmeste familien som er igjen. Lovise Marie Kjellerød, Pauls søster, var mest sannsynlig fotografen bak dette følsomme øyeblikket. Paul Kjellerød, den staselige karen i flosshatt til venstre, blir en nøkkelfigur i begge disse minneverdige bildene.
I ettertid under en dialog med Østfold billedarkiv, er det oppgitt noe uenighet ut i fra klærne de har på seg. Så kanskje, forblir de ennå et lite mysterium, disse bildene.
Litt blandet
Paul Kjellerød, en sentral skikkelse i Moss’ transportsektor, hadde lenge en tillatelse for drosjeruten mellom Moss og Larkollen, en rute han overtok etter David Brynildsen fra Brødrene Brynildsen. Med tiden ble konkurransen på ruten sterkere da Christian Haagensen og Kristian Aslaksen trådte inn på arenaen med motoriserte kjøretøy. Oscar Onsaker var den siste som hadde rettighetene til denne ruten før Alf Sørli introduserte bussforbindelse i 1925.
Interessant nok startet Onsaker i 1926 Onsaker Rutebilcentral A/S sammen med sin bror. Dette selskapet, med kontor i Kongens gate 28, ble en viktig aktør i transporten til Larkollen, særlig gjennom 1930-tallet.
En spesiell anekdote knytter seg til Kjellerøds drosjevirksomhet. Det fortelles at Kong Haakon VII en gang ble transportert i en av Kjellerøds biler. Kongens egen A1-registrerte kongebil hadde fått motorstopp i Rygge, og Kjellerøds B1 – en av de få tilgjengelige bilene i distriktet på den tiden – ble hentet for å assistere. Kongen ble deretter kjørt helt hjem til døren ved Slottet i Oslo. Det er uklart om det var Kjellerød selv som sto for kjøringen, men turen skal ha gått uten problemer. Selv om årstallet og sjåførens identitet ikke er spesifisert, peker flere indikasjoner på at dette skjedde i 1920, og det er godt mulig at det var Kjellerød som ærefullt transporterte kongen hjem.
Kilder
Automobilregisteret
Familien Kjellerød/Hovland
Lokale aviser
Aviser generelt.
Bilder, familien Kjellerød/Hovland
Eget arkiv
