Ligger på berget mellom Kongens gate og Myra.
Tidligere nordre og søndre Bjerg.
I dette området har adresser og matrikkelnummer blitt endret mange ganger gjennom tidene. Jeg har gjort mitt beste for å følge de utgitte matriklene som er tilgjengelige for hver enkelt adresse, men det kan likevel forekomme feil. Dersom du oppdager uoverensstemmelser eller har annen informasjon, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.
1840
Tilstanden på gatene i 1840 var langt fra tilfredsstillende. Nordre Bjerg, som var et viktig ferdselsområde, var særlig hardt rammet. Avløp fra vannposten kombinert med overvann gjorde dette området til en utfordring for alle som skulle ferdes der. Om høsten ble stien forvandlet til et gjørmete kaos, mens vinteren gjorde den til en sammenhengende og glatt sklie. For byens innbyggere var dette et stadig tilbakevendende problem som reflekterte mangelen på tilstrekkelig infrastruktur og vedlikehold.
Generelt
Øverst i «Nord-Bærja» var det plassert en vannpost som tjente som en viktig ressurs for lokalsamfunnet. Her kunne byens innbyggere hente vann til husholdningen, og vannposten fungerte som en naturlig samlingsplass. For husmødrene ble stedet også et sosialt knutepunkt, hvor de vasket tøy og utvekslet siste nytt fra byens liv. Vannposten ble derfor ikke bare en praktisk nødvendighet, men også en arena for fellesskap og daglig småprat blant beboerne.
Dette området er blant de eldste stedene i Moss hvor folk bosatte seg. Allerede tidlig på 1800-tallet flyttet arbeidere hit for å jobbe i den nærliggende industrien. Livet på «Bjerget» var preget av enkle kår, uten strøm eller innlagt vann før godt ut på 1900-tallet. Til tross for dette var miljøet preget av samhold og arbeidsomhet. Folk bodde tett, og mange familier hadde generasjoner av skikkelige arbeidsfolk som bidro til lokalsamfunnet.
Blant beboerne var det et kjent uttrykk: «fresk luft på Berja». Dette viste til de sterke vindene som ofte preget området, takket være den høye beliggenheten. Arbeidermiljøet var svært godt, og hjelpsomhet blant naboene var en selvfølge. Faktisk hadde byens første formann i det nyopprettede Arbeiderpartiet sitt bosted her, noe som underbygger det sterke fellesskapet og engasjementet blant folk.
«Bjerget» utgjorde sitt eget lille samfunn, nærmest som en egen bydel, i en tid da Moss fortsatt var en liten by. Imidlertid ble området ikke alltid sett på med de varmeste øynene av andre byborgere, ettersom det hovedsakelig var arbeiderklassen som bodde der. Denne skepsisen kom særlig til uttrykk i episoder som da beboerne ba om strøsand til de bratte bakkene en vinter. Statsingeniør Stabell, som representerte byens tekniske etat, viste liten vilje til å bruke midler på området. Hans svar på deres forespørsel var at skatten fra Bjerget knapt dekket en skuffe med sand. Dette vitner om den sosiale rangordningen som preget byen på den tiden.
Til tross for slike utfordringer var Bjerget et sted fylt med liv, stolthet og fellesskap, et lite samfunn som spilte en viktig rolle i Moss’ historie.
Kilder
Hans Pedersens fortellinger
