Den 18. juli 1872 ble en minneverdig dag for innbyggerne i Moss, da byen feiret jubileum under ideelle forhold etter flere dager med kaldt og stormfullt vær. Værgudene viste seg fra sin beste side, og dagen ble fylt av solskinn og varme. Alle innbyggerne hadde fri, og det lå en følelse av felleskap i luften da feiringen startet tidlig om morgenen.
Allerede klokken 06.00 ble feiringen innledet med en salutt som braket gjennom byen, etterfulgt av koralmusikk fra kirketårnet. Et innleid musikkorps sørget for å fylle dagen med toner og gi feiringen et høytidelig preg. Senere, klokken 09.30, samlet folk seg på bytorget for å marsjere til kirken. Magistraten og formannskapet ledet an, og inne i kirken holdt pastor Lie en preken akkompagnert av et firestemmig kor som gav gudstjenesten en høytidelig atmosfære.
Klokken 12.00 tok byens musikkorps opp marsjen gjennom gatene, og de spilte for alle som hadde samlet seg langs ruten for å ta del i den store begivenheten. Festen fortsatte senere på ettermiddagen da byens menn møttes på nytt klokken 15.30 ved torvet for å gå i tog til Helgerødjordet på Jeløya, som var festplassen for dagen. Før dette ble en ny fane innviet ved Middelskolen, der lærer Ness holdt en avsløringstale foran lærere og elever. Fanen, med den enkle men inspirerende innskriften «fremad», ble tatt godt imot og ga en følelse av fremtidshåp. Skoleelever og lærere marsjerte deretter ned til torvet med egen trommeslager og samlet seg med resten av byens menn.
Toget gikk i en høytidelig rekkefølge, med skoleelevene først, deretter de lokale autoritetene, festkomiteen, skytterlaget og arbeiderforeningen, alle med sine respektive faner. Ved ankomst til Helgerødjordet var byens damer allerede samlet, og festlighetene var i full gang. På plassen holdt amtmannen en tale til ære for kongen, etterfulgt av musikk og allsang av kongesangen. Flere prominente personer holdt taler, inkludert formannskapets ordfører og overrettssakfører Sandberg, postmester Jonassen, sorenskriver Abildgaard, overlærer Olsen og lærer Englund. Etter hver tale var det salutt og entusiastiske hurrarop fra publikum. På den samme festplassen skulle det senere bli Rosenvinges kjente låsfabrikk, mest kjent som Trio Ving.
Da talene var over, startet musikken opp, og festplassen ble raskt omgjort til en danseplass der både voksne og ungdom lot seg rive med. Dansen fortsatte til langt ut på kvelden, og stemningen var på topp med innlagte pauser. Hver gang en fanfare ljomet fra trompeten, sto en ny taler klar til å holde neste innlegg.
Som en storslått avslutning på feiringen ble det utover kvelden sendt ut flere tjæretønner på flåter i Mossesundet. De flammende tønner skapte et spektakulært syn, og midnatt ble markert med et praktfullt fyrverkeri. Innbyggerne samlet seg for å få med seg avslutningen på denne uforglemmelige dagen, som symboliserte både stolthet og samhold i byen Moss.
Kilde: JH Vogts skriftelige arkiv og Moss Avis 16. juli 1932.
