Dagens Klostergata 15a. Markveien går til høyre ut av bildet.
Dette fotografiet viser en tidstypisk kolonialforretning fra det tidlige 1900-tallet. Bildet er tatt vinteren 1912/13. Bygningen er en toetasjers trekonstruksjon med stående panel og et tak tekket med takstein. Arkitekturen er enkel, men samtidig preget av datidens byggeskikk: smårutete vinduer, skrånende takflater og ark (kvister) som gir ekstra lys og rom i andre etasje. I motsetning til dagens strømlinjeformede butikker er denne rikt dekorert med skilt og varemerker – et tegn på at merkevarer som Maggi og Mustad’s margarin allerede var veletablerte. Skiltet for Krafft’s sjokolade ved inngangen antyder at internasjonale produkter også var å få kjøpt her.
Over døren står navnet «J.C. Rødahl,» eierens navn på dette tidspunktet. Under vinduene mot gaten ser vi oppstillinger av varer, kanskje tørrvarer, kolonialprodukter og meieriprodukter. Både ordet «Colonial & Mel» på et av skiltene og utvalget av varemerker tyder på at butikken førte et bredt spekter av dagligvarer til et voksende urbant publikum. Den lave, enkle trappen opp til dørterskelen viser at fortauene var smale og ujevne, mens brosteinene i gaten underbygger at vi befinner oss nær et bymiljø.
Foran inngangen står flere personer i pent, men arbeidspreget antrekk – trolig butikkeieren og hans ansatte, eller familiemedlemmer som bidro til driften. De er kledd i mørke kåper, forklær og ordentlige hatter, noe som signaliserer både respektabilitet og praktisk bekledning. I øvre etasje kan vi skimte mennesker bak gardinene, antakelig beboerne i husets private del. Slik integrasjon av bolig og butikk var vanlig før i tiden, da familien ofte bodde over butikken for å kunne drive den effektivt og være nær kundene.
Helhetsinntrykket er en travel, men likevel hjemmekoselig atmosfære – et lite kapittel i dagliglivets historie, der lokal handel og nabolagets dynamikk sto i sentrum. Dette er et glimt av en tid da handel foregikk ansikt til ansikt, skiltreklamer var den tids markedsføring, og hvor småbyggernes butikker var viktig for lokalsamfunnet.
Foto: Gustav Lindman
Dette fotografiet er tatt vinteren 1912/13. Vi ser eieren Erikka Olsen utenfor sin egen forretning. På dette tidspunktet hadde hun flyttet fra Dronningens gate 19f (15 i dag) til hjørnet Ibsens gate/Dronningens gate 19c. Hvor også bokhandler Rolf Olsen hadde sin forretning. I dag en del av Amfi.
Murfasaden, skriften på veggen og vindusutstillingen med broderier og pyntegjenstander gir inntrykk av et spesialisert håndverks- og tekstilutsalg. Slik butikken er presentert, kan dette ha vært et sted hvor man kjøpte både ferdige tekstilvarer og fikk utført spesialbestillinger, broderier eller påtegninger av mønstre. Det var trolig en butikk rettet mot velstående eller i det minste respektable kunder, med et bredt utvalg av materialer og god service.
Erikka, kledd i en fotsid kjole eller drakt, pelskantet yttertøy og en hatt med dekorasjoner, viser en tidsriktig, forseggjort bekledning. Hun holder hendene samlet foran seg, muligens i en muffe for å holde varmen, noe som var populært tilbehør på den tiden. Klærne tyder på at dette ikke var hverdagsantrekk for allmennheten, men heller for en som hadde midler til å investere i elegante plagg og detaljer.
Selve gatehjørnet er tydelig preget av datidens bygningsstil, med påmalt reklame på veggene, solide dørkarmer og et enkelt, men velholdt gatemiljø. Brosteinen i forgrunnen gir en smak av en eldre bysituasjon, og i bakgrunnen kan man skimte bygninger og kanskje en liten vogn, som sammen forsterker inntrykket av et bybilde fra en annen tid.
Alt i alt formidler bildet en følelse av et rolig bymiljø med et håndverksfokusert forretningsliv, der finere tekstiler og håndarbeid var etterspurt, og der kundene gjerne kunne møte opp personlig for å se vareutvalget i vinduet før de trådte inn i butikken. Den velkledde kvinnen utenfor forteller sitt eget lille kapittel om moten, klasseskillene og det sosiale livet i byer i Norge for over hundre år siden.
Foto: Gustav Lindman
Torggata/Vincents Buddes plass 1960
I bildet øverst til venstre ser vi kjøttforretingen til Evald Olsen. Han var en periode medeier av Park-Restaurant sammen med bryggerieier Heilmann og byggmester Peterson. Senere ble det kjent som Somagården/Huitfeldtgården. Begge bygningene er blant byens eldste som fortsatt står i dag.
Det har mer eller mindre alltid vært en skoforretning i bygningen som har adresse Skoggata 2 i dag. I kjelleren var kiosken til Krogsvold, som ikke er så kjent for den yngre generasjonen. Rett over gata er Den gamle Andersen & Bang revet og er erstattet av en ny og moderne høyblokk, oppført av Kredittbanken i 1956. På langsiden var bussholdeplassen i mange år.
Like nedenfor kan vi se byvekta med sin historie. Den ble revet noen få år etter at dette bildet ble tatt, da parkeringsbygget som i dag kalles «Domustorget» ble oppført. Det er interessant å se hvordan området har endret seg gjennom årene, og hvordan noen av byens eldste bygninger fortsatt står, mens andre er erstattet av moderne strukturer. Dette viser hvordan tiden påvirker bybildet og hvordan det fortsetter å endre seg.
Dronningens gate 1902
Her ser vi Dronningens gate før 1904. Postkortutgiver er Anna Morthensen som var aktiv med bokhandel i Moss i perioden 1898 – 1904.
På venstre side ser vi dagens nummer 13 og 11. Moss Glasmagazin holdt til i nummer 13. Det vet vi pga «glasskula» som henger over døra. Antagelig hadde Raade Skotøifabrik utsalg helt i front. Bakenfor holdt Søren Kure til i mange år. I nyere tid kjent som Bræckegården. Deretter går det et skille der den tidligere Prinsens gate gikk. På andre siden dagens nummer 3a som er en del av Amfi i dag. På bildet hadde Erikka Olsen sitt utsalg på hjørnet. Hun drev manufaktur. I de samme lokalene hvor Rolf Olsen senere hadde bokhandel. Vi ser ikke så mye mer av den videre husrekka, men den gamle «bakgården» helt i enden som ennå ikke er bygget om. Det skjedde først i 1905. Langt bak ser vi bygninger på Bjerget.
Vi trekker oss bakover i bildet igjen og skimter så vidt nummer 13 (Thodberggåden) på høyre side, som senere huset storkiosken til Charme. I den neste murbygningen, som står der ennå var apoteket Ørnen. Prinsens gate skilte den neste bygningen som tilhørte Ulsteen. Den ble revet da Moss Bygg satte opp ny bygning, inkludert byens første rulletrapp. I nyere tid en av byens første kjøpesenter, Vendo. Den neste bygningen er mest kjent som Frisenfeldt. Deretter er det vanskelig å se de neste bygningene. Men vi kjenner igjen «toppen» til Knut A, og lagt bak «Soma-bygningen».
På denne tiden var ennå ikke automobilen ankommet byen og hele gata var brosteinlagt med brede fortau på den ene siden. Alle forretningene hadde store trappepartier som ønsket deg velkommen inn.
Mossesundet 1893
Innerst i Mossesundet, rundt 1893.
Vis ser Tollboden, deler av Storgata og DS Bastø til kai. Fergene la til her da de var eiet av R. M. Peterson. Altså før AS Alpha ble opprettet og Alphabrygga ble tatt i bruk.
Legg merke til den gamle stien opp til Thorneløkka og bygningen Breidablikk. Flyttet fra Pæddekommen i Særp til denne plassen.
Området med planker het «planketomta» og var eiet av M. Peterson & Søn. Senere solgt til Otto Svaes sønner og i nyere tid Brødene Brynildsen (BB). Kommunehuset står i dag i skogholtet, og vannfonteneanlegget er omtrent der bygningen Breidablikk står øverst til høyre i bildet.
Rådhusgata går omtrent med den øverste stien.
Bastø i kanalen
D/S Bastø på vei gjennom kanalen. Bastø ble bygget på Akers Mek. Værksted i 1885 på bestilling av R. M. Peterson i Moss og er den aller første dampbåten med navnet «Bastø». Båten vi ser på bildet er 14.8 meter lenger enn originalen. Den ble bygget ut i 1901 og fikk et mer «standard» utseende. Skipet gikk i fast rute mellom Halden/Hvaler og hovedstaden, men tilhørte Moss. I 1907 ble en automobil løftet om bord for aller første gang. Det var antagelig Sam Eyde som eide denne. I 1911 solgte Peterson sine båter og rettigheter til A/S Alpha. Bastø var i drift 63 år før hun til slutt ble hugget opp i Stavanger.
Bak til venstre ser vi taket på tollbodens bryggemottak. Og Tollboden ved siden av der igjen. Det sies at det avlange taket er det samme som tidligere ble brukt som fiskebasar på Torget. Tollboden ble oppført i 1859. Dens skjebne har vært truet flere ganger, men står mer solid enn noen sinne i dag. Midt i bildet ser vi den originale Fiskebasaren. Den ble oppført i 1899 og i hovedsak benyttet til salg av fersk fisk i saltvannstanker. Den måtte flyttes i 1961 da dagens kanalbro trengte plassen til ny avkjøring. Den gamle bygningen ble revet i 1968. I dag er en moderne utgave bygget omtrent på den samme plassen.
Ellers ser vi deler av den gamle kanalparken som på denne tiden gikk helt ned til den gamle broen og litt bebyggelse i Jeløgata bak der igjen.
