Dronningens gate 19f (Nummer 15 i dag) i Moss har en interessant historie knyttet til byens handelsliv på slutten av 1800-tallet. Denne adressen var hjemmet til Oscar Rønnebergs jernvareforretning, som ble etablert i 1893. Oscar Rønneberg var en engasjert og dedikert forretningsmann som raskt gjorde seg bemerket for sin dyktighet og profesjonalitet. Forretningen hans spesialiserte seg på et bredt utvalg av jernvarer, kjøkkenutstyr og ulike jern- og metallvarer, noe som gjorde den til et viktig knutepunkt for både private husholdninger og håndverkere i området.
Oscar Rønneberg var kjent for sitt store engasjement i virksomheten og hadde som mål å tilby kvalitetsprodukter kombinert med god kundeservice. Dessverre ble hans karriere og liv altfor kort. I 1898, bare fem år etter at han startet forretningen, døde han brått i en alder av bare 38 år. Oscars død var et stort tap, ikke bare for familien, men også for byens handelsstand, der han hadde rukket å sette spor.
Etter Oscars bortgang var det enken, Anna Jørgine Rønneberg, som sammen med Oscars bror, havnefogd Otto Breda Rønneberg, tok på seg ansvaret for å videreføre forretningen. På tross av den vanskelige situasjonen viste de begge et sterkt engasjement for å bevare Oscars livsverk. Anna Jørgine Rønneberg, som plutselig sto alene med ansvaret, viste stor handlekraft og forretningssans. I samarbeid med Otto Breda Rønneberg sikret hun at forretningen forble i familiens eie.
Under deres ledelse fortsatte jernvareforretningen å blomstre som en detaljforretning med samme vareutvalg som Oscar hadde satset på. Fokus lå fremdeles på kvalitetsprodukter innen jernvarer og metallartikler, samt kjøkkenutstyr – varer som var viktige for både husholdningene og industrien i Moss. Forretningen beholdt sitt gode rykte gjennom profesjonalitet, solid drift og personlig kundebehandling.
Anna Jørgine og Otto Breda Rønneberg klarte ikke bare å opprettholde virksomheten, men videreførte også den sterke familietradisjonen og hedersfulle ryktet som Oscar Rønneberg hadde bygget opp.
I 1906 gikk en ny generasjon inn i ledelsen av Oscar Rønnebergs jernvareforretning da grosserer Erling Rønneberg, sønnen til havnefogd Otto Breda Rønneberg, overtok driften. Erling Rønneberg hadde vokst opp med forretningen som en sentral del av familiens liv, og gjennom årene hadde han tilegnet seg verdifull erfaring og kunnskap om handelsdrift. Ikke minst hadde han lært mye av sin onkel, Oscar Rønneberg, som grunnla forretningen. Denne bakgrunnen gjorde ham godt forberedt til å videreføre og videreutvikle forretningen i tråd med den tradisjonen og arven Oscar hadde etablert.
Med sin bakgrunn som grosserer og sitt solide forretningsinstinkt, tok Erling Rønneberg fatt på oppgaven med stor entusiasme. Han videreførte forretningen som en vellykket detaljforretning, med et bredt sortiment som fortsatt omfattet jernvarer, kjøkkenutstyr og metallvarer. Erling forstod betydningen av å kombinere den etablerte forretningstradisjonen med nye impulser for å møte en tid i endring. Dette sikret at forretningen ikke bare bevarte sitt gode rykte, men også fortsatte å vokse og tilpasse seg nye behov i markedet.
Et avgjørende øyeblikk kom i 1909 da Erling Rønneberg tok et viktig skritt for både seg selv og forretningsvirksomheten. Han kjøpte hele forretningen og ble dens eneste eier. Denne overgangen markerte starten på en ny epoke, der Erling med fullt eierskap kunne forme forretningens fremtid helt etter sine egne visjoner. Gjennom kloke forretningsbeslutninger og en evne til å videreutvikle selskapet i takt med tiden, lyktes han med å trygge og styrke forretningens posisjon i Moss.
Under Erlings ledelse fortsatte jernvareforretningen å være en hjørnestein i byens handelsliv. Forretningen ble kjent for sitt brede vareutvalg og høye kvalitet, og kundene satte pris på den personlige servicen som familien Rønneberg hadde gjort til et kjennetegn gjennom generasjoner. Erling Rønnebergs ledelse preget forretningen med profesjonalitet, modernisering og videre vekst, samtidig som han holdt fast ved de verdiene og tradisjonene som var grunnlagt av hans onkel.
I 1912 tok Oscar Rønneberg et betydelig skritt for å styrke virksomheten sin ytterligere ved å kjøpe eiendommen Dronningens gate 19k i Moss. (Hjørnet Ibsens gate/Th Petersons gate) På denne tomten lot han oppføre en imponerende fire-etasjers lagerbygning i mur, som skulle dekke forretningens økende behov for lagringsplass. Denne solide bygningen, som fortsatt står der i dag, vitner om Rønneberg-familiens ambisjoner og satsing på kvalitet og varighet. Lagerbygningen ble et sentralt element i driften av jernvareforretningen, og dens kapasitet gjorde det mulig for forretningen å håndtere større varebeholdninger og dermed betjene et bredere marked.
I september 1918 ble forretningen omorganisert til et aksjeselskap, noe som markerte en ny epoke i dens historie. Det nyopprettede selskapet, A/S Oscar Rønneberg, ble ledet av Oscar Rønneberg selv sammen med hans bror Georg Rønneberg og L. P. Sterud. Denne overgangen til aksjeselskap ga forretningen en mer formell selskapsstruktur, som åpnet for videre vekst og profesjonalitet i driften. Samarbeidet mellom Oscar, Georg og Sterud var preget av en kombinasjon av familiens lange erfaring innen jernvarehandel og forretningskompetansen som Sterud brakte med seg.
Under denne perioden opplevde forretningen en betydelig vekst og hadde på det meste rundt 50 ansatte. Dette gjorde A/S Oscar Rønneberg til en av de større arbeidsgiverne i Moss på den tiden. Forretningen var kjent for sitt brede sortiment, som inkluderte jernvarer, metallartikler og kjøkkenutstyr, og for sin høye kvalitet på både varer og service. Gjennom sitt omdømme og sin betydning for byens handelsliv, ble forretningen en viktig del av Moss’ økonomiske infrastruktur.
I 1924, etter flere års suksessrik drift som aksjeselskap, valgte Oscar Rønneberg å trekke seg ut av selskapet. Denne beslutningen førte til en ny sammensetning av styret, som deretter besto av Georg Rønneberg som direktør, sammen med L. P. Sterud, Joh. Sølvberg og Hans Hov. Georg Rønneberg tok med dette over den daglige ledelsen av selskapet, og hans erfaring og kjennskap til forretningens drift var avgjørende for at selskapet fortsatte å være en sentral aktør i byens handelsliv.
Til tross for familiens og styrets innsats for å opprettholde forretningens suksess, møtte A/S Oscar Rønneberg etter hvert utfordringer som gjorde det vanskelig å videreføre driften. I 1931 ble forretningen overtatt av Thorleif Lunde, som kjøpte virksomheten med alt inventar og varebeholdning. Dette markerte slutten på Rønneberg-familiens direkte tilknytning til forretningen som hadde vært en sentral del av Moss’ handelsstand i nesten fire tiår.
Den formelle avslutningen på historien om A/S Oscar Rønneberg kom 16. juni 1934, da selskapet ble oppløst for godt. Selv om selskapet ikke overlevde tidens skiftende økonomiske forhold, etterlot det seg en varig arv i Moss. Jernvareforretningen hadde gjennom flere generasjoner bidratt til byens økonomiske vekst og gitt arbeid til mange innbyggere. Bygningen i Dronningens gate 19k, som nå står der i forfall, er et fysisk minne om denne betydningsfulle delen av Moss’ handelshistorie.
Dynamitteksplosjonen – Den 10. juli 1927 like før klokken 09.00
«Beboerne våknet opp til en forferdelig katastrofe denne morgenen. Eksplosjonen var så kraftig at det føltes som om jorden skalv, veggene i husene ristet og vinduene skranglet. De som tittet ut av vinduene så svart, tjukk røyk som steg opp fra Dronningens gate, blandet med papirstrimler og andre gjenstander som var kastet rundt omkring. Det var et syn av ødeleggelse og kaos i gatene.»
Eksplosjonen fant sted i forbindelse med A/S Oscar Rønnebergs virksomhet. Forretningen var kjent for sitt brede varesortiment, der man kunne finne alt fra jernvarer til kjøkkenutstyr – og, som den gang var vanlig, dynamitt. På begynnelsen av 1900-tallet var dynamitt et alminnelig sprengstoff som ble brukt i alt fra anleggsarbeid til gruvedrift, og det var ikke uvanlig at byforretninger solgte dette til formål som veibygging og byggeprosjekter.
Dynamitten ble lagret i en to-etasjes bygning i bølgeblikk som lå langs det som i dag er Ibsens gate. Dette var den samme bakgården hvor Sæbbøs Boghandel senere skulle etablere sitt trykkeri. Bygningen var forholdsvis enkel, med et jernvarelager i første etasje, mens dynamitten ble lagret i andre etasje. Sikkerhetsrutiner på denne tiden innebar at selve dynamittkubbene ble lagret adskilt fra knallperlene – det vi i dag kjenner som fenghetter eller sprengkapsler – nettopp for å redusere risikoen for ulykker. Dynamitten ble dessuten oppbevart i en sinkbeslått kasse for å hindre utilsiktet antennelse.
Eksplosjonen og dens årsaker
På ulykkesmorgenen var den 20 år gamle lagermannen Johansen på jobb i lagerbygningen. Han hadde ansvaret for å håndtere varer som skulle leveres ut, inkludert dynamitt. Det er godt mulig at noen hadde bestilt dynamitt, og at det var derfor Johansen befant seg i bygningens andre etasje, hvor dynamitten var lagret. For bare kort tid etter at han hadde gått opp til lageret, inntraff en voldsom eksplosjon.
Hva som faktisk forårsaket eksplosjonen, har aldri blitt fullstendig oppklart. Etterforskningen tydet imidlertid på at Johansen kan ha flyttet på knallperlekassen og ved et uhell mistet en eller flere av disse små, men potensielt livsfarlige, patronene. Fenghetter eller sprengkapsler er små metallpatroner fylt med krutt og et prosjektil. Alene utgjør de liten fare, ikke mer enn en kraftig kinaputt, men sammen med dynamitt danner de en dødelig kombinasjon. I lageret denne morgenen var det anslått at det befant seg rundt 10 kilo dynamitt – nok til å forårsake en kraftig og ødeleggende eksplosjon.
Eksplosjonen og dens årsaker
På ulykkesmorgenen var den 20 år gamle lagermannen Johansen på jobb i lagerbygningen. Han hadde ansvaret for å håndtere varer som skulle leveres ut, inkludert dynamitt. Det er godt mulig at noen hadde bestilt dynamitt, og at det var derfor Johansen befant seg i bygningens andre etasje, hvor dynamitten var lagret. For bare kort tid etter at han hadde gått opp til lageret, inntraff en voldsom eksplosjon.
Hva som faktisk forårsaket eksplosjonen, har aldri blitt fullstendig oppklart. Etterforskningen tydet imidlertid på at Johansen kan ha flyttet på knallperlekassen og ved et uhell mistet en eller flere av disse små, men potensielt livsfarlige, patronene. Fenghetter eller sprengkapsler er små metallpatroner fylt med krutt og et prosjektil. Alene utgjør de liten fare, ikke mer enn en kraftig kinaputt, men sammen med dynamitt danner de en dødelig kombinasjon. I lageret denne morgenen var det anslått at det befant seg rundt 10 kilo dynamitt – nok til å forårsake en kraftig og ødeleggende eksplosjon.
Da dynamitten detonerte, sendte eksplosjonen bølgeblikk fra lagerbygningens ytre vegger i alle retninger. Disse tunge metallplatene, som til daglig fungerte som vern for bygningen, ble forvandlet til farlige prosjektiler som fløy gjennom luften og forårsaket ødeleggelser på nærliggende bygninger. Enda mer katastrofalt var det at jernvarene som var lagret i første etasje i bygningen, også ble kastet rundt som dødelige prosjektiler. Tunge jernstenger, verktøy og metallgjenstander for gjennom luften med voldsom kraft, og bidro til å påføre ytterligere skader på konstruksjoner, eiendom og omgivelser.
I bakgården, hvor lagerbygningen lå, ble en liten murbygning revet helt ned av lufttrykket som fulgte eksplosjonen. Sammen med denne raste også flere boder og uthus. Disse strukturene, som kanskje i utgangspunktet var robuste nok til å tåle normal bruk, var sjanseløse mot kreftene som ble utløst i eksplosjonen. Lufttrykket var så kraftig at det ikke bare ødela bygningsstrukturen, men også presset vegger og dører ut av posisjon.
Selve forretningen til A/S Oscar Rønneberg, som lå i umiddelbar nærhet til eksplosjonsstedet, ble hardt rammet. På baksiden av forretningen ble vegger og dører revet bort som om de var laget av papir. Store kasser som inneholdt varer ble blåst bortover som om de veide ingenting, og butikkens interiør ble forvandlet til et kaos av strødd inventar, ødelagte varer og bygningsdeler. Der lagerbygningen en gang sto, var det nå kun grunnmuren igjen. Resten var redusert til pinneved – totalt knust og spredt over et vidt område. Dette vitnet om hvor enorm sprengkraften i eksplosjonen hadde vært, og hvor lite som skulle til før bygninger av tre og bølgeblikk ble jevnet med jorden.
Eksplosjonens skadeomfang
Eksplosjonen rammet ikke bare Rønnebergs forretning. Hos nabobutikken, Sæbbøs Boghandel, var skadene også betydelige. Lufttrykket og vibrasjonene som fulgte eksplosjonen fikk en stor reol full av varer til å rase i gulvet. Reolen var så tung og fylt med bøker og papirvarer at det i utgangspunktet ville vært vanskelig å velte den uten betydelig kraft.
Kontoret hos Sæbbøs Boghandel var et annet skremmende syn. Rommet var nærmest bombadert med glass og varer. Vinduene i butikken hadde knust umiddelbart, og glassbiter lå strødd overalt. Skadene på kontoret var så omfattende at det ved første øyekast kunne se ut som om eksplosjonen hadde skjedd der inne. Noe som understreker den voldsomme trykkbølgen.
Bak Sæbbøs Boghandel lå forretningens bokbinderi, hvor en ansatt tilfeldigvis var på jobb da eksplosjonen inntraff. Hans vitnebeskrivelse gir et dramatisk innblikk i eksplosjonens øyeblikkelige virkning. Han fortalte at rommet plutselig ble fylt med et sterkt, hvitt lys. Lysglimtet var så intenst at det nærmest blendet ham, og han kunne ikke se normalt igjen på flere timer etterpå. Umiddelbart etter lysglimtet fulgte et forferdelig smell. Lufttrykket som ble utløst var så kraftig at det nesten slo ham overende. Vinduene knuste og glassbiter sprutet inn i rommet med voldsom kraft, noe som satte hans liv i umiddelbar fare. At han i det hele tatt kom uskadd fra situasjonen, var et lite mirakel.
I nabogården til Rønnebergs forretning holdt musikkhandler Mathisen til. Mathisens forretning var kjent i området og hadde en sentral plass i det lokale handelslivet. Eksplosjonen gjorde imidlertid betydelige skader på eiendommen hans. Lufttrykket fra eksplosjonen var så kraftig at et uthus på Mathisens eiendom ble fullstendig jevnet med jorden. Bygningen, som trolig ble brukt til lagring eller som et arbeidsrom, var ikke robust nok til å stå imot de enorme kreftene som ble utløst.
Det var imidlertid ikke bare uthuset som ble rammet. Veggene i hovedbygningen på Mathisens eiendom ble også forskjøvet av lufttrykket. Trykkbølgen presset veggene ut av posisjon, og bygningen sto skjevt lenge etter eksplosjonen, samtidig ble alle vinduer knust.
Like nedenfor Mathisens eiendom holdt vognmann Dolva til. Dolva drev stallvirksomhet, og stallen var en viktig del av hans næring. Denne morgenen befant Dolva seg sammen med hesten sin i stallen, uvitende om den katastrofen som snart skulle utspille seg. Da eksplosjonen inntraff, opplevde han et øyeblikk av ren frykt. Jernstykker, metallgjenstander og store biter av bølgeblikk haglet ned over stallen. Disse gjenstandene, som var blitt forvandlet til dødbringende prosjektiler av eksplosjonen, traff tak og vegger med voldsom kraft.
Lufttrykket som fulgte eksplosjonen, var så sterkt at også veggene i Dolvas stall flyttet på seg. For Dolva og hesten var dette et kritisk øyeblikk. Dolva trodde et øyeblikk at både han og dyret ville stryke med. Å stå inne i en bygning som rystes til det punktet at veggene beveger seg, mens metall og bølgeblikk hagler utenfra, må ha vært en skremmende opplevelse. At både Dolva og hesten kom uskadet fra hendelsen, var nærmest et mirakel.
På motsatt side lå Moss Kooperative Bakeri, hvor bakeriet lå rett over eksplosjonsstedet. Bakerne var i full gang med dagens bakst.
Plutselig, uten forvarsel, ljomet et voldsomt smell gjennom luften. Eksplosjonen var så kraftig at bakeriets store gatevinduer ble blåst rett inn i lokalet. Glassrutene knuste med en voldsom kraft, og skarpe glassbiter fløy som dødelige prosjektiler gjennom rommet. Luften ble fylt av glass som sprutet i alle retninger, og det var kun flaks og eksplosjonens trykkbølge som forhindret at utfallet ble tragisk. Lufttrykket som fulgte eksplosjonen var så kraftig at de fleste bakerne ble slått i gulvet. Dette skulle senere vise seg å være et lykketreff, ettersom det førte til at de unngikk de farligste glassbitene som suste gjennom rommet i bryst- og hodehøyde. Likevel var det flere som ble truffet av glassbiter, spesielt i ansiktet. Skadene var smertefulle og dramatisk å være vitne til, men heldigvis ble ingen av bakerne påført varige men. Den hurtige reaksjonen til de ansatte og det faktum at de falt til bakken, reddet trolig liv.
Etter eksplosjonen var bakeriet et kaotisk syn. Hele rommet var fylt med mel, som i møte med eksplosjonen hadde blitt virvlet opp og dannet en tykk, hvit sky. Synet inne i bakeriet må ha vært surrealistisk – knust glass dekket gulvet, mens melstøv la seg som et teppe over alt. Den friske duften av nybakt brød var borte, erstattet av lukten av støv og forstyrrelsen etter eksplosjonen. Bakerne oppdaget raskt at den pågående baksten var ødelagt. Glassbitene som hadde blitt kastet inn gjennom vinduene, hadde truffet brødene og bakervarene som var under produksjon. Glassbitene var så små og skarpe at det var umulig å si hva som var trygt å spise og hva som var forurenset. Av hensyn til kundenes sikkerhet ble derfor alt som var under produksjon kastet. Baksten ble fraktet ned til sjøen og dumpet der, for å sikre at ingen ved et uhell skulle få i seg skadelig materiale.
Det var ikke bare den pågående baksten som måtte kasseres. Bakerne tok ingen sjanser og kastet også all ferdig bakst som var klar for levering. Ettersom glassbitene var vanskelige å oppdage og kunne skjule seg i brødene, ble det vurdert som for risikabelt å forsøke å sortere ut de uskadede varene. Dermed gikk hele dagens produksjon tapt – et betydelig økonomisk tap for bakeriet, som i tillegg til skadene på bygningen nå sto uten varer å selge.
Til tross for det omfattende kaoset og ødeleggelsene som fulgte eksplosjonen, var skadene på selve bygningen ikke større enn at bakeriet kunne gjenoppta normal drift allerede fra mandag morgen. Vinduene ble reparert i løpet av helgen, og de ansatte vendte tilbake til arbeidet sitt for å gjenoppta produksjonen. Denne raske gjenopprettingen vitner om både handlekraften og viljestyrken til de ansatte ved Moss Kooperative Bakeri, som tross den dramatiske opplevelsen, klarte å få bakeriet i gang igjen uten vesentlige forsinkelser.
Litt lenger ned i Ibsens gate lå boligen til maskinist Johansen. Huset hans ble hardt rammet da hele vindusrekken ble blåst inn av lufttrykket fra eksplosjonen. De knuste rutene førte til betydelige skader innendørs, med glassbiter som spredte seg gjennom rommene og forårsaket ødeleggelser på inventar og løsøre. Selv om ingen i huset ble skadet, var det omfattende opprydningsarbeid som måtte til for å gjøre hjemmet beboelig igjen.
Videre langs dagens Th. Petersons gate, helt bort til Møllearbeidernes bakeri ved Torggata, ble flere vindusruter knust. Møllearbeidernes bakeri var et viktig bakeri for byens arbeidere, men denne morgenen ble produksjonen stanset av eksplosjonen. De store bakerovnsrommene ble fylt med glassbiter, og akkurat som hos Moss Kooperative Bakeri måtte all deig og ferdig bakst kastes i sjøen.
Eksplosjonens kraft strakte seg også oppover mot Gudes gate, hvor byens gjærfabrikk befant seg. Her sto en stor skorsteinspipe som ble hardt rammet av lufttrykket. Trykkbølgen var så sterk at skorsteinen, til tross for sin robuste konstruksjon, ble forskjøvet og sto skjevt etter eksplosjonen. Skaden var så alvorlig at pipen måtte bygges om.
I motsatt retning var lufttrykket var så kraftig at det forplantet seg mellom veggene i Ibsens gate og bortover Dronningens gate. Store speilglassruter , helt bort til Frisenfeldt hadde knust. Selv den buede ruta til Rolf Olsen.
Blant de hardest rammede forretningene i Dronningens gate var Moss Glasmagazin. Eksplosjonen førte til at alt som befant seg i utstillingsvinduene raste i gulvet og knuste. Dette gjaldt også varer som var plassert på hyllene inne i butikken. Ettersom forretningen spesialiserte seg på glass- og porselensvarer, var tapene her betydelige. Hele utstillingen ble ødelagt, og det samme gjaldt store deler av butikkens lager. Opprydningsarbeidet ble omfattende, og forretningen led store økonomiske tap.
Underlig nok hadde ingen ruter knust hos Råde Skotøimagasin som lå like ved. Antagelig fordi en del dører hadde stått oppe i butikken. Varer hadde ramlet av hyller i mange av de nærmeste butikkene. Totalt ble rundt 20 speilglassruter knust i eksplosjonen. Både strøm- og telefonnettet ble berørt av eksplosjonen og store reparasjoner måtte til.
Politimester Wigeland forteller
Etter den dramatiske dynamitteksplosjonen i Dronningens gate i Moss 10. juli 1927, var det politimesteren i byen, Wigeland, som ledet etterforskningen og koordinerte det umiddelbare rednings- og opprydningsarbeidet. Aftenposten sendte en medarbeider til Moss for å dekke hendelsen, og denne journalisten fikk anledning til å intervjue politimester Wigeland på åstedet. Wigelands vitnesbyrd gir et levende innblikk i de kaotiske scenene som møtte politi, brannvesen og lokalbefolkningen kort tid etter eksplosjonen.
Da politimester Wigeland ankom åstedet, ble han umiddelbart møtt av et sjokkerende syn. Gaten, som til vanlig var et livlig handelsområde, var nå fullstendig forvandlet til et kaotisk skue. Overalt lå det blikkplater fra den sammenraste lagerbygningen, sammen med trestykker, metallgjenstander og knust glass. Disse fragmentene var spredt vidt omkring, noe som tydet på den enorme kraften i eksplosjonen. Bygningsrester hang i trærne, og gjenstander som tidligere hadde vært trygt lagret inne i bygningene, lå nå knust og spredt utover gatene.
Et spesielt påfallende trekk ved åstedet var den uvanlige rødfargen som dekket store deler av området. Politimester Wigeland forklarte at denne fargen stammet fra en mønjetønne som hadde stått på lageret. Mønje, et rødt pigment som ofte ble brukt til å beskytte metall mot rust, hadde blitt kastet rundt av eksplosjonen og lagt seg som et farget slør over bygninger, trær, bakken og til og med på folk som befant seg i nærheten. Dette synet, med alt badet i en rødaktig tone, ga åstedet et nesten surrealistisk preg. Mange av de fremmøtte tilskuerne undret seg nok over den røde fargen og dens opphav, noe som bare forsterket inntrykket av at det hadde skjedd noe ekstraordinært.
Politiet sperret straks av gaten og folk stimlet til, som vi ser på bildet.
Politimester Wigeland uttrykte en viss usikkerhet knyttet til hvor mye sprengstoff som faktisk befant seg på lageret da eksplosjonen fant sted. Forretningen, som ble drevet av A/S Oscar Rønneberg, hadde nylig kjøpt inn 12 kilo dynamitt. Hvor mye av denne dynamitten som fortsatt var på lageret, var imidlertid uklart. Det var kjent at deler av partiet allerede var solgt, men det nøyaktige restbeløpet var vanskelig å fastslå. Det som derimot var tydelig, var at eksplosjonens kraft var langt større enn hva man kunne forvente ut fra en mindre mengde dynamitt. Politimester Wigeland forklarte at man antok eksplosjonen hadde blitt så massiv fordi eksplosivene var lagret tettpakket i en kasse. Denne kassen hadde dermed fungert som en massiv bombe. Når dynamitt lagres tett sammen, kan eksplosjonskraften forsterkes dramatisk, ettersom detonasjonen sprer seg raskt fra én dynamittkubbe til den neste. Resultatet blir en samlet eksplosjonskraft langt større enn om kubbene hadde vært lagret separat.
Til tross for den omfattende skaden og eksplosjonens dramatiske utfall, understreket politimester Wigeland at forretningen hadde lagret sprengstoffet i tråd med datidens gjeldende forskrifter. Lagerrommet var tidligere blitt godkjent av både politi og brannvesen, og inspeksjoner hadde vist at sikkerhetsrutinene ble fulgt. Rønneberg hadde sørget for at dynamittkubber og knallperler (fenghetter) ble oppbevart adskilt, slik forskriftene krevde. Dynamitten lå dessuten i en sinkbeslått kasse, en forholdsregel som normalt ville forhindre utilsiktet antennelse.
Det er noe usikkerhet i hvor mye sprengstoff som lå på lageret. Forretningen hadde nylig kjøpt inn 12 kilo hvor mye allerede var solgt. Man tror at eksplosjonen var så massiv fordi eksplosivene lå tettpakket i en kasse. At den fungerte som en massiv bombe. Rønning hadde lagret etter den gangens forskrifter, så alt var ved det rene. Lagerrommet var godkjent at politi og brannvesen.
Vitner forteller
Vitneutsagnene som kom i ettertid gir et sterkt inntrykk av hvor voldsom og skremmende eksplosjonen var. Fra torvet til Aktiemøllene, i klasserommene på Middelskolen og inne i Rønnebergs forretning – folk beskrev scener preget av frykt, forvirring og ødeleggelse. Det oppstod raskt rykter om tap av menneskeliv, og fortellingene som fulgte viser hvordan en hel by ble rystet til kjernen av en eksplosjon som kunne høres langt utenfor bygrensene.
Fra torvet i Moss kunne folk tydelig se eksplosjonen da den inntraff. Vitner fortalte at et voldsomt ild- og røykteppe steg raskt til værs, etterfulgt av metallplater av bølgeblikk, trestokker og bygningsmaterialer som ble kastet høyt opp i luften. Noen vitner mente at restene ble kastet så høyt at de overgikk høyden på byens kirketårn. Andre tippet at høyden på eksplosjonen nærmet seg 100 meter. Synet av bygningsrester som fløy gjennom luften over hustakene, kombinert med røyken og flammene, ga et bilde av ren katastrofe.
Nede fra Aktiemøllene, som lå et stykke unna Dronningens gate, kunne ansatte og forbipasserende også observere eksplosjonen. Vitner derfra beskrev den samme mektige skyen av røyk og flammer som steg til værs, med bygningsmaterialer som ble kastet opp i luften. Også her anslo man høyden til nærmere 100 meter. Kraften i eksplosjonen var så stor at den kunne høres utenfor bygrensene. Lyden av detonasjonen spredte seg raskt og førte til at folk i områdene rundt Moss trodde det hadde skjedd noe langt mer omfattende.
En av de mest dramatiske beretningene kom fra Middelskolen i Dronningens gate, i dag kjent som Kirkeparken videregående skole. På det tidspunktet eksplosjonen inntraff, pågikk det undervisning i bygningen. Da eksplosjonen rystet området, ble hele skolen kastet inn i kaos. Bygningen ristet kraftig, og både lærere og elever ble grepet av frykt. Flere trodde det var et jordskjelv, mens andre mente at en flyvemaskin kunne ha styrtet. På grunn av den sterke rystelsen og forvirringen som fulgte, ble undervisningen midlertidig avbrutt. Lærerne fryktet at noen kunne være skadet og begynte å planlegge å gjøre om et av klasserommene til en sykestue. Et av de mest skremmende ryktene som begynte å sirkulere umiddelbart etter eksplosjonen, var påstanden om at en avrevet hånd var blitt funnet i skolegården. Ifølge enkelte vitner skulle også deler av en arm og en finger ha blitt oppdaget i området. Selv om slike påstander aldri ble bekreftet, illustrerer de hvor sterke inntrykk og rykter som spredte seg i kjølvannet av hendelsen. For de som befant seg på skolen denne morgenen, ble opplevelsen av eksplosjonen stående som et livsvarig minne om frykt og forvirring.
En kunde som befant seg inne i A/S Oscar Rønnebergs forretning da eksplosjonen inntraff, beskrev en opplevelse preget av ren overlevelsesinstinkt. Han fortalte at hele gulvet i butikken beveget seg som om bakken selv hadde løsnet. For å unngå å falle, måtte han gripe fast i disken. Opplevelsen var så kraftig at han i ettertid beskrev det som om hele bygningen skulle kollapse.
Ivar Henry Johansen
Ivar Henry Johansen ble født i Fredrikstad 12. september 1907. Han vokste opp i en tid preget av endringer i industrisamfunnet, og som ung voksen bosatte han seg i Moss. På tidspunktet for ulykken bodde han i Fleischers gate 12. Ivar Henry var kjent som en pliktoppfyllende og arbeidsom ung mann, og han hadde fått arbeid som lagermann hos A/S Oscar Rønneberg. Han hadde hele livet foran seg og var i ferd med å etablere seg som en del av byens arbeidsliv. Ulykken rammet – bare to dager før han skulle feire sin 20-årsdag. I kirkeboken ble dødsfallet registrert med de nøkterne, men gripende ordene: «Ulykkestilfelle ved dynamitteksplosjon i varelager.» Disse få ordene rommet den dramatiske hendelsen som hadde satt hele Moss i sjokk, og som frarøvet Ivar Henry livet på så tragisk vis.
Begravelsen til Ivar Henry Johansen fant sted 16. september 1927, og det ble en markering som samlet mennesker fra alle deler av byens samfunnsliv. Det var tydelig at ulykken hadde berørt hele Moss, og oppmøtet ved gravferden var usedvanlig stort. Ikke bare familie og venner møtte opp, men også representanter for byens ledelse og organisasjoner. Både borgermesteren og ordføreren deltok i seremonien.
Sogneprest Veel sto for seremonien, som ble preget av alvor og verdighet. Med sine trøstende ord forsøkte han å gi de fremmøtte et språk for sorgen som hadde preget byen etter ulykken. Sognepresten minnet om livets skjørhet og de uventede hendelser som kan snu alt på et øyeblikk. Hans ord bidro til å samle forsamlingen i felles sorg, men også i takknemlighet for livet til en ung mann som hadde blitt revet bort for tidlig.
A/S Rønneberg, som Ivar Henry jobbet for, la ned flotte kranser ved kisten. Kransenedleggelsen fra arbeidsgiveren var en gest som viste respekt og medfølelse. Den symboliserte også det ansvaret bedriften følte etter ulykken, som selv om den var et uhell, fikk så tragiske konsekvenser.
I tillegg til arbeidsgiveren deltok også byens idrettsforening og en sangforening i seremonien. Sangforeningen hadde møtt opp og sang både i kapellet og ved graven. Deres sang fylte seremonien med høytid og følelse, og tonene bar sorgen og tapet på vegne av alle som var til stede. Det var tydelig at Ivar Henry hadde hatt en tilknytning til byens sosiale liv, og at mange følte en tilhørighet til ham.
Etterspill
Bortsett fra enkelte skader, slapp folk flest unna. Utenom den uheldige Ivar Henry Johansen som aldri ble mer enn 20 år gammel. Det fortelles at de fant kroppsdeler rundt i området. De innsamlede restene etter den avdøde ble fraktet til Moss gravkapell.
De neste ukene så sentrum ut som et krigsherjet område. Alle butikkene hadde store trelemmer som erstattet vinduene. Biter av fasader var skadet og vinduskarmer var revet vekk.
Et påbud ble satt om maks bevaring på 2,5 kilo sprengstoff i ettertiden. En befaring ble gjort i resten av byens forretninger, og alle var under grensen.Den samlede skadeerstatningen var på over 6000 kroner. I tillegg alle de materielle skadene.Normalt ville ikke forsikringer dekke en slik eksplosjon, og jeg fant ikke noe om dette. Om det ikke ble utbetalt forsikringspenger kostet dette svært dyrt for de involverte.
Kilder:
Moss Avis
J. H. Vogts skriftelige verker.
Handelsregistre for Kongeriket Norge
Aftenposten
Bilder
Vogt-samlingen/Mossebibliotekene
Moss By- og Industrimuseum
Moss 200 år
