Eksplosjonen i Ibsens gate

Dronningens gate 19f var hjemmet til Oscar Rønnebergs jernvareforretning fra 1893 til 1898. Han drev forretningen med stor engasjement og dedikasjon, men dessverre døde han ung, bare 38 år gammel, i 1898. Etter Oscars død overtok enken Anna Jørgine Rønneberg og broren hans, havnefogd Otto Breda Rønneberg, driften av forretningen. De fortsatte å drive forretningen som en detaljforretning, med hovedfokus på jernvarer, kjøkkenutstyr og jern- og metallvarer. De videreførte Oscars arv ved å holde forretningen i familien og fortsette å drive den med stor omsorg og profesjonalitet.

I 1906 overtok grosserer Erling Rønneberg, sønnen til Otto, driften av forretningen. Han fortsatte å drive den videre som en vellykket detaljforretning, og ved å kombinere sin erfaring og kunnskap med den tradisjonen og arven fra Oscar, bidro han til å videreføre suksessen til forretningen i mange år fremover. Han hadde lært mye av sin onkel og var godt forberedt på å ta over driften av forretningen. I 1909 tok han et viktig skritt ved å kjøpe hele forretningen og bli den eneste eieren.

Oscar Rønnebergs jernvareforretning var en viktig forretning i Moss, og gjennom tre generasjoner av familien Rønneberg, bidro de til å skape et solid og velrenommert selskap som fortsatt minnes i dag.

Forretningen i Dronningens gate 19f
Lagerbygningn på Dronningens gate 19k.

I 1912 kjøpte Oscar Rønneberg eiendommen Dronningens gate 19k og satte opp en fire-etasjers lagerbygning i mur. Bygningen, som fortsatt står der i dag og forfaller, ble brukt som lager for Rønnebergs forretning. I september 1918 ble forretningen et aksjeselskap, med Oscar og hans bror Georg Rønneberg som ledere, sammen med L. P. Sterud. I 1924 trakk Oscar seg ut av selskapet, og styret besto da av Georg Rønneberg som direktør, L. P. Sterud, Joh. Sølvberg og Hans Hov. På det meste hadde Rønneberg rundt 50 ansatte. Forretningen var i drift frem til 1931, da Thorleif Lunde overtok forretningen med alt inventar og varebeholdning. 16. juni 1934 ble A/S Oscar Rønneberg oppløst for godt.

Lagerlokalene i 19k

Dynamitteksplosjonen – Den 10. juli 1927 like før klokken 09.00

«Beboerne våknet opp til en forferdelig katastrofe denne morgenen. Eksplosjonen var så kraftig at det føltes som om jorden skalv, veggene i husene ristet og vinduene skranglet. De som tittet ut av vinduene så svart, tjukk røyk som steg opp fra Dronningens gate, blandet med papirstrimler og andre gjenstander som var kastet rundt omkring. Det var et syn av ødeleggelse og kaos i gatene.»

A/S Rønneberg som drev en kremmerbod på hjørnet av Dronningens gate 19f (dagens 15) solgte alt mulig. Og en av tingene han solgte var dynamitt. Et ganske vanlig sprengstoff på den tiden. Dynamitten ble lagret i en to-etasjes bygning litt på nedsiden av Dronningens gate i det som er Ibsens gate i dag. Den samme bakgården hvor Sæbbøs Boghandel senere hadde sitt trykkeri. 

Bygningen var en to-etasjes bølgeblikkbod. I første etasje var det et jernvarelager og i andre etasje var dynamitten lagret. Selve kubbene og knallperlene ble lagret hver for seg, nettopp for å unngå ulykker. Dynamitten lå i en kasse beslått med sink. Bygningen var dekket med bølgeblikk.

Denne morgenen var den 20 år gamle lagermannen Johansen på jobb i denne bygningen. Og kanskje hadde noen bestilt dynamitt. Han hadde i alle fall gått ned i lageret og bare like etter smalt det. I en sak som ble umulig å oppklare antas det at Johansen hadde flyttet på knallperlekassen og kanskje mistet noe fra denne. I dag kaller vi en slik knallperle for fenghette eller sprengkapsel. Det var en liten patron som ble fylt med krutt og prosjektil. Alene var den ikke farligere enn en kraftig kinaputt.  Men sammen med dynamitt skapte det en stor eksplosjon. Og med et helt lager av dynamitt, så snakker historien for seg selv. Man regnet med at det var omtrent 10 kilo med dynamitt i kassen.

Skadeomfanget

Eksplosjonen sendte bølgeblikk i alle retninger og jernvarene i første etasje fungerte som prosjektiler. En liten murbygning i bakgården raste sammen av lufttrykket sammen med noen boder og uthus. Inne på baksiden av forretningen til Rønneberg ble vegger og dører revet bort. Store kasser var blåst bortover og varer lå strødd rundt i butikken. Selve lageret var pinneved og kun grunnmuren sto tilbake.

I nabobutikken, hos Sæbbøs Boghandel hadde en stor reol full av varer rast i gulvet. Kontoret var bombadert av glass og varer. En kunne tro det var der inne det hadde eksplodert. På baksiden lå bokbinderiet til Sæbbøs hvor en mann hadde vært på jobb. Han fortalte at rommet plutselig fylte seg med et skarpt hvitt lys, etterfulgt av et forferdelig smell og et lufttrykk som nesten slo han overende. Vinduene knuste og glassbiter sprutet inn i rommet. Lysglimtet var så sterkt at han ikke kunne se normalt på mange timer senere.

I butikklokalene til Sæbbøs Boghandel.

I nabogården holdt musikkhandler Mathisen til. Et uthus hos Mathisen ble jevnet med jorden. Veggene i nabobygningen flyttet på seg av lufttrykket og var skjeve lenge etterpå. Alle vinduer ble blåst inn. Nedenfor hadde vognmann Dolva en stall. Det haglet med jernstykker og bølgeblikk, og Dolva trodde et øyeblikk at både han og hesten ville stryke med da veggene flyttet på seg.

Utsalget til Koopern, med bakeriet på nedsiden.

På motsatt side lå Moss Kooperative Bakeri, hvor bakeriet lå rett over eksplosjonsstedet. Bakerne var i full gang med dagens bakst. Plutselig smalt det og de store vinduene ble blåst rett inn i bakeriet i tusen biter. Skarpt glass fløy som dødelige prosjektiler gjennom lokalet. De fleste bakerne ble heldigvis slått i gulvet av lufttrykket, men en del ble truffet av glassbiter, i hovedsak i ansiktet. Ingen fikk varige men etter dette. Hele rommet fylte seg med mel. Dagens bakst ble samtidig full av glass og måtte kastes i sjøen. De kastet også all ferdig bakst, da det ble vanskelig å sjekke hva som var truffet og ikke. Skadene var ikke større enn at bakeriet kunne drive som vanlig igjen fra mandag morgen.

Store skader i Ibsens gate

Litt lenger ned i Ibsens gate lå maskinist Johansens hus. Alle vinduer ble blåst inn og gjorde en del skade innvendig. Og videre bortover dagens Th. Petersons gate, helt bort til Møllearbeidernes bakeri ved Torggata knuste flere ruter. Ingen ble skadet, men også her måtte de kaste deig på sjøen. Og lenger opp ved gjærfabrikken i Gudes gate sto en skorsteinspipe som ble skjev av lufttrykket og måtte bygges om.

I motsatt retning var lufttrykket var så kraftig at det forplantet seg mellom veggene i Ibsens gate og bortover Dronningens gate. Store speilglassruter , helt bort til Frisenfeldt hadde knust. Selv den buede ruta til Rolf Olsen. Hos Moss Glasmagazin hadde alt i utstillingsvinduene og fra hyller i butikken rast i gulvet og knust. Underlig nok hadde ingen ruter knust hos Råde Skotøimagasin som lå like ved. Antagelig fordi en del dører hadde stått oppe i butikken. Varer hadde ramlet av hyller i mange av de nærmeste butikkene. Totalt ble rundt 20 speilglassruter knust i eksplosjonen. Både strøm- og telefonnettet ble berørt av eksplosjonen og store reparasjoner måtte til. 

Moss Glasmagazin

Politimester Wigeland forteller
Aftenpostens utsendte medarbeider traff politimesteren. Han kunne fortelle at da han ankom åstedet lå det blikkplater, trestykker og glass overalt. Og som ikke det var nok, så var det meste var farget rødt etter en mønjetønne som hadde stått på lageret. Den røde fargen la seg på bygninger, i trærne, på bakken osv. Kan være folk tenkte litt av hvert. Politiet sperret straks av gaten og folk stimlet til, som vi ser på bildet.

Det er noe usikkerhet i hvor mye sprengstoff som lå på lageret. Forretningen hadde nylig kjøpt inn 12 kilo hvor mye allerede var solgt. Man tror at eksplosjonen var så massiv fordi eksplosivene lå tettpakket i en kasse. At den fungerte som en massiv bombe. Rønning hadde lagret etter den gangens forskrifter, så alt var ved det rene. Lagerrommet var godkjent at politi og brannvesen.

Vitner forteller
Man kunne se eksplosjonen helt oppe fra torvet. Røyk, ild, bølgeblikk og stokker fór høyt opp i været. Høyere en kirketårnet ble det sagt. Nede fra Aktiemøllene beskrev vitner det samme. Man tippet en høyde på nærmere 100 meter. Eksplosjonen var så kraftig at den ble hørt utenfor bygrensa.

Middelskolen i Dronningens gate (Kirkeparken VG) hadde undervisning denne morgenen, og da det smalt var det full forvirring. Det ristet i bygningen og det ble vanskelig å fortsette med undervisingen. Læreren begynte å planlegge sykestue i klasserommet. I ettertid ble det sagt at en avrevet hånd ble funnet i skolegården.

En kunde inne i butikken til Rønneberg kunne fortelle at hele gulvet beveget seg og at han måte gripe fast i disken for å ikke falle.

Noen trodde det var et jordskjelv. Andre trodde at en flyvemaskin hadde styrtet. Det gikk rykter om en hånd som var funnet i skolegården. Og noen sa deler av en arm og en finger.

Ivar Henry Johansen
Da Ivar Henry skulle gravlegges hadde usedvanlig mange møtt opp. Både borgermesteren og ordføreren. Sogneprest Veel sto for seremonien. A/S Rønneberg la ned flotte kranser sammen med idrettsforeningen og en sangforening. Sangforeningen hadde møtt opp og sang i både kapellet og ved graven. Ivar Henry Johansen var født i Fredrikstad 12. september 1907. Han bodde i Fleischers gate 12 da ulykken inntraff. I kirkeboken kan vi lese, «Ulykkestilfelle ved dynamitteksplosjon i varelager». Han døde bare to dager før han skulle feire sin 20. bursdag. Ivar Henry ble gravlagt 16. september 1927.

Etterspill
Bortsett fra enkelte skader, slapp folk flest unna. Utenom den uheldige Ivar Henry Johansen som aldri ble mer enn 20 år gammel. Det fortelles at de fant kroppsdeler rundt i området. De innsamlede restene etter den avdøde ble fraktet til Moss gravkapell.

De neste ukene så sentrum ut som et krigsherjet område. Alle butikkene hadde store trelemmer som erstattet vinduene. Biter av fasader var skadet og vinduskarmer var revet vekk.

Et påbud ble satt om maks bevaring på 2,5 kilo sprengstoff i ettertiden. En befaring ble gjort i resten av byens forretninger, og alle var under grensen.Den samlede skadeerstatningen var på over 6000 kroner. I tillegg alle de materielle skadene.Normalt ville ikke forsikringer dekke en slik eksplosjon, og jeg fant ikke noe om dette. Om det ikke ble utbetalt forsikringspenger kostet dette svært dyrt for de involverte. 

Kilder
Moss Avis 
J. H. Vogts skriftelige verker.
Handelsregistre for Kongeriket Norge
Aftenposten

Bilder
Vogt-samlingen/Mossebibliotekene
Moss By- og Industrimuseum
Moss 200 år

Legg igjen en kommentar