I 1783 søkte Handels- og Canal Compagnie om tillatelse til å etablere en glasshytte i Moss. På den tiden var en slik «hytte» en tidligere versjon av et glassverk. Planen var å opprette denne glasshytten på Værla, med en strategisk beliggenhet rett ved sjøen. Dette ville gjøre det praktisk for flere typer skip å legge til, og man mente at det var mulig å forsyne hele landet med glassprodukter produsert i Moss.
En glasshytte på 1700-tallet var et sted der glass ble produsert for hånd, med manuelle teknikker som krevde både presisjon og erfaring. Råmaterialene, som silikasand, aske og kalk, ble smeltet i en ovn som holdt temperaturer over 1000 grader Celsius. Glassmakerne brukte deretter blåserør til å forme glasset ved å blåse luft inn i den flytende massen, mens ulike verktøy ble brukt til å forme og skjære det ferdige produktet. Disse hyttene var kjernen i tidlig glassindustri, og produktene som ble laget – vindusglass, flasker og drikkeglass – var høyt verdsatte luksusvarer.
Planene i Moss møtte imidlertid utfordringer. En glasshytte krevde store mengder brenneved for å holde ovnene i gang, og skogene rundt Værla og Jeløya kunne ikke forsyne nok brensel til en såpass produksjon. Den nærmeste tilgangen til tilstrekkelige mengder skog lå tre mil utenfor Moss, noe som gjorde prosjektet logistisk og økonomisk krevende. Dette førte til at etableringen av en glasshytte i Moss på slutten av 1700-tallet ble vurdert som umulig.
Men tiden skulle vise noe annet. Mer enn et århundre senere, ble to glassverk etablert i Moss – Først Jelø Glasværk, deretter Moss Glasværk i 1898. Disse revolusjonerte glassproduksjonen i området, og Moss ble en sentral aktør innen norsk glassindustri. Moderne teknologier og tilgang til bedre infrastruktur gjorde det mulig å produsere glass i større skala, noe som sikret byens posisjon i den industrielle utviklingen.
I dag har konseptet «glasshytte» fått et nytt liv som et sted der håndlaget glass fortsatt produseres med stolthet. Moderne glasshytter er små verksteder hvor kunstnere og håndverkere viderefører tradisjonene med å blåse og forme glass for hånd. Dette gir oss ikke bare vakre kunstverk og bruksgjenstander, men også en levende forbindelse til vår industrielle historie. Glasshytter representerer fortsatt et møtepunkt mellom tradisjon og innovasjon – et sted hvor fortidens teknikker møter dagens kreativitet.
