1500
Det er omtalt større kvernindustri i fossen.
Tidlig på 1500-tallet begynte man å se en betydelig vekst i kvernindustrien ved fossen. En revolusjon innen produksjon av mel og andre varer som ble produsert ved hjelp av møller. Denne perioden ble et vendepunkt for utviklingen av industriell produksjon i Norge.
Fossene i landet vårt hadde alltid vært en kilde til energi, men det var først på denne tiden at man virkelig utnyttet potensialet deres. Møllene ved fossene ga kraft til å drive store kværner som kunne male korn og produsere mel i større mengder enn tidligere. Dette førte til en økning i effektiviteten og produksjonen av matvarer.
Den økende kvernindustrien hadde flere fordeler. For det første gjorde det mulig å møte den økende etterspørselen etter mel og andre varer i samfunnet. Med mer effektive møller og økt produksjon kunne man bedre forsyne befolkningen med nødvendige matvarer.
Videre ga denne utviklingen også økonomiske fordeler. Den økte produksjonen av varer førte til økt handel og økonomisk vekst
1503
I Moss ble sagbrukene drevet ved hjelp av vannkraft fra Mossefossen. Sagene ble brukt til å skjære opp tømmer til planker og andre materialer som ble brukt i bygging og annen industri. På grunn av tilgangen til vannkraft og store skogområder var sagbrukene en viktig næring i Moss og resten av Østfold gjennom flere hundre år. Minst 2 sagbruk er dokumentert i Mossefossen i 1503.
1525
Reier gård ble solgt til Værne Kloster. Derfra utleid som leilendingsgård.
Leilendingsbruk var en form for jordbruk der bonden (leilendingen) leide jorden fra en godseier eller en annen grunneier og betalte for bruk av jorden ved å gi en del av avlingen til eieren. Leilendingene var som regel ikke eiere av jorden de dyrket, og hadde derfor begrenset økonomisk frihet og handlingsrom.
Værne Kloster var et cistercienserkloster som ble grunnlagt i Østfold på 1100-tallet, og som eide store områder med jord og eiendommer i området rundt. Det var vanlig at klostrene eide store landområder, og at de utleide jord til bønder og leilendinger.
1532
Kong Christian II besøkte flere steder i Norge, deriblant Jeløy utenfor Moss. Det er ikke helt klart hva som var formålet med besøket, men det er antatt at kongen var på vei til Christiania for å møte motstandere av hans regime og for å prøve å gjenopprette sin posisjon som konge.
1536
Gården Torderød på Jeløy i Moss kom under kronen i forbindelse med reformasjonen på 1500-tallet. Reformasjonen var en omfattende omveltning i den religiøse og politiske strukturen i Norge og andre europeiske land, og førte til at den katolske kirken mistet mye av sin makt og innflytelse.
I forbindelse med reformasjonen ble kirkens jordeiendommer og eiendommer som var knyttet til klostre og kirkelige institusjoner, overtatt av kongen eller staten. Dette skjedde også med Torderød på Jeløy, som tidligere hadde vært en del av kirkegodset til Hovedøya kloster i Oslofjorden.
Etter at Torderød kom under kronen, ble gården tatt i bruk som krongods og ble forvaltet av kongen eller staten. Gjennom flere hundre år var Torderød en viktig landeiendom i Moss-området
1540
Gården Torderød er en av de eldste gårdene på Jeløy og kan spores tilbake til middelalderen. Det er kjent at gården har hatt mange forskjellige eiere gjennom århundrene, og det har vært flere endringer i eierskap og bruk av eiendommen.
Enkelte historiske kilder nevner Jon Erlandson som en tidligere eier av Torderød på 1500-tallet. Første gangen nevnt i 1540, og dermed første kjente private eier.
1560
Moss fikk status som ladested rundt 1560, og fikk dermed kongelig godkjenning til å drive handel, både med import og eksport av varer. Ladestedet Moss var en viktig del av den økonomiske utviklingen i Østfold-området, og bidro til at byen ble et viktig handelssentrum i regionen.
Ladestedet Moss fikk også en viktig rolle som utskipningshavn for trelast fra sagbrukene i området, og var en viktig del av den norske trelasthandelen på 1600- og 1700-tallet. På den tiden var trelast den viktigste eksportvaren fra Norge, og Moss var en av de viktigste havnene for utskipning av trelast til ulike markeder i Europa og andre deler av verden.
Gjennom historien har Moss hatt en viktig rolle som handelsby og industriby, og har utviklet seg til å bli en moderne by med en variert næringsstruktur og et rikt kulturliv. Ladestedet Moss og byens historie som handelssentrum er fortsatt en viktig del av byens identitet og historie.
1573
Moss er en by med en lang og rik sjøfartshistorie. Byen har vært et viktig senter for skipsbygging og sjøfart i Norge i mange århundrer, og har spilt en viktig rolle i utviklingen av den norske marinen og handelsflåten.
En viktig periode i Moss’ sjøfartshistorie var på 1500-tallet, da byen fikk status som ladested og kongen begynte å bygge opp en sterk og slagkraftig marine. Kong Fredrik II var spesielt opptatt av å modernisere den danske flåten, og Moss ble et viktig sted for denne virksomheten.
I perioden fra 1560 til 1578 ble det bygget flere orlogsskip og galeier i Mossesundet, og orlogsskipene Fortuna og Hercules ble også reparert her. Skipsbyggeren Hugo Bedau var en viktig aktør i denne perioden, og han ble ansatt som permanent kongelig skipsbygger med Dillingøy som bosted og en fast lønn på 300 daler årlig. Bedau var også en av de første som benyttet seg av de grunne sandbankene i Mossesundet for å bygge og reparere skip, og dette ga en stor fordel for skipsbyggerne på den tiden. Det er senere funnet rester etter båtslipplasser i sanden mellom Bastøbryggen og Brehmertrangen. Det er ikke helt utenkelig at både Hercules og Fortuna har ligget der i denne perioden.
Tilgangen på jern og tømmer var viktig for skipsbyggingen i Moss, men det var også tilgangen på dyktige håndverkere som smeder og skipsbyggere som gjorde Moss til et senter for skipsbygging. Skipsbyggerne i Moss var kjent for å være svært dyktige og nyskapende, og de utviklet stadig nye teknikker og metoder for å bygge bedre og mer avanserte skip.
1578
Gården Grimsrød på Jeløy nevnes i offisielle dokumenter uten mer spesifikk informasjon om hvilke dokumenter det er snakk om.
1580
Herredager i Norge, en betydelig aspekt av middelalderens og renessansens forvaltningssystem, tjente som en tidlig form for regjeringsmøter. Disse samlingene bestod av kongen, adelen, og representanter fra geistligheten, som kom sammen for å drøfte og beslutte rundt sentrale spørsmål knyttet til landets styring og lovgivning.
Herredagene var ikke daglige eller jevnlige hendelser, men ble arrangert noen få ganger i året, hovedsakelig i hovedstaden. Representanter fra forskjellige deler av landet reiste til disse møtene, hvilket understreker deres viktighet og den sentrale rollen de spilte i rikets administrasjon. Utenfor disse møtene, var representantene spredt rundt omkring i landet, noe som indikerer et desentralisert styresett hvor lokale ledere hadde en god del autonomi, men likevel måtte samles for å diskutere riksomspennende saker.
I 1580 fant en markant endring sted med avslutningen av herredagene i Moss. Dette valget kan forstås innenfor konteksten av den tidens sosioøkonomiske og politiske forhold. Moss, kjent for sine skipsverft, spilte en betydelig rolle i Norges maritime aktiviteter. Denne maritime tilknytningen kan ha vært en sentral faktor i beslutningen om å holde det som muligens var en av de siste herredagene der.
Det er sannsynlig at vurderingen om å bruke kongelig mynt på nye skip også spilte en viktig rolle i denne prosessen. Investering i maritime ressurser var avgjørende for Norges økonomiske og militære styrke, og herredagen i Moss kan ha vært en strategisk mulighet til å samle landets ledere for å ta avgjørelser som ville styrke Norges sjømakt og økonomiske fremtid.
Disse møtene er en viktig del av Norges historie, ettersom de illustrerer tidlige former for konsultativ og kollektiv beslutningstaking i landets styring. Herredagene bidro til å legge grunnlaget for Norges utvikling mot et mer sentralisert og enhetlig styresett, og reflekterer den tidlige interaksjonen mellom ulike maktstrukturer innenfor det norske riket.
1582
Biskop Jens Nilssøn nevner i sine visitasbøker at det var vanlig med roskyss over Oslofjorden, og at det fantes et fergested på Tronvik. Dette var i en tid hvor det ikke fantes faste fergeruter eller bilferger, og transport over fjorden var hovedsakelig basert på robåter og seilbåter. Fergene som ble brukt på denne tiden, var vanligvis små båter som var drevet av menneskelig kraft eller seil.
Fergetrafikken mellom Jeløy og Horten fortsatte gjennom århundrene og ble gradvis utviklet og modernisert etter hvert som teknologien utviklet seg. I dag er det fortsatt en fergeforbindelse mellom Moss og Horten som forbinder byene over Oslofjorden.
1587
Ladestedet Moss fikk sin egen kongelige tollskriver sammen med to andre steder i landet. Dette skjedde i 1857. Disse tollkontorene skulle ledes av kongelige tollskrivere og skulle ha ansvar for å kreve inn toll og skatt på ulike varer som ble importert og eksportert fra Norge. Tollskriveren i Moss hadde ansvar for å håndtere toll- og skatteinnkrevingen for Moss og de omkringliggende områdene.
Opprettelsen av tollskriverkontoret i Moss var en del av en større satsning på å øke statens inntekter gjennom toll- og skatteinnkreving. Dette var en viktig inntektskilde for den norske staten på den tiden, og tollskriverne hadde en viktig rolle i å administrere og kontrollere toll- og skatteinnkrevingen på vegne av kongen.
1592
5 august på 1592 reiste biskopen av Oslo, Jens Nilssøn, sammen med sin svigerfar, hovedstadens borgermester Oluff Glad, til Moss for å diskutere byggingen av en dam med en sagbruk i Mossefossen. Inntektene fra sagbruket skulle gå til de fattige ved Oslo hospital, og dette prosjektet tiltrakk seg stor interesse fra rike kjøpmenn som hadde eierskap i fossen. Som et resultat ble det avholdt et møte for å diskutere saken, som inkluderte innflytelsesrike personer som Axel Gyldenstjerne, Offue Jul, Fredrich Lange, Oluff Galle/Galde, Peder Brockenhus, Anders Huitfeldt, Knud Gyllenstjern, Claus Jenssøn, lagmannen i Viken, og mange andre. Møtet ble besøkt av totalt 12 lagrettsmenn som var ansvarlige for å ta en beslutning. Idéen om å bygge et sagdammen i Mossefossen ble foreslått av fogden på Værne Kloster, Michil Mortenssøn. Til tross for den høye interessen og involveringen av ulike innflytelsesrike parter, lå beslutningen til slutt hos lagrettsmennene. Etter å ha vurdert all den fremlagte bevis, stemte lagrettsmenn for å bygge sagdammen, og biskopen og hans følge forlot Moss den 8. august. Dessverre er det uklart hvor møtet ble holdt. Kilde: Biskop Jens Nilssøns vistitasbøker.
1593
Gården Refsnes på Jeløy i Moss er en av de mange eiendommene som er nevnt i Stiftboken over kirkens gods. Stiftboken var en oversikt over kirkens jordeiendommer og tilhørende eiendommer, og den ble utarbeidet på 1600-tallet i Norge. Gården Refsnes var en av flere eiendommer som tilhørte Borgarsyssel bispedømme.
Ifølge oversikten i Stiftboken hadde Refsnes en skyld på seks øresland og var på den tiden bebodd av en husmann. Gården hadde også en brygge og tilhørende båter. Det var også flere andre gårder i nærheten som tilhørte kirken, blant annet gården Storgården, som hadde en skyld på 12 øresland, og gården Helgerød, som hadde en skyld på 4 øresland.
Stiftboken gir et interessant innblikk i hvordan kirken hadde en betydelig eiendomsportefølje på den tiden. Den viser også at gårder som Refsnes var en viktig kilde til inntekt for kirken og bispedømmet. I dag er Refsnes gård en populær attraksjon på Jeløy i Moss og brukes blant annet som selskapslokale og hotell.
1594
I 1594 fikk fogden i byen Moss, Jørgen Lauritssøn, besøk av biskop Jens Nilssøn. Biskopen var en viktig religiøs leder i Norge på den tiden, og han hadde ansvaret for Oslo bispedømme. Besøket til Moss kan ha hatt flere formål, og det er ikke helt klart hva som ble diskutert mellom de to mennene.
Det er imidlertid kjent at Moss på den tiden var en viktig by, og at byen hadde en betydelig befolkning og økonomisk aktivitet. Det var også en rekke gårder og eiendommer i området som tilhørte kirken, og det er mulig at biskopen ønsket å inspisere disse eiendommene og sjekke at de ble forvaltet på en god måte.
Det er også mulig at besøket hadde noe å gjøre med kirkens innflytelse i området og at biskopen ønsket å sikre at kirkens interesser ble ivaretatt på en riktig måte. På den tiden hadde kirken stor politisk og økonomisk makt i Norge, og det var viktig for kirkens ledere å sørge for at denne makten ble opprettholdt.
Uansett hva som var formålet med besøket, er det tydelig at både biskopen og fogden spilte en viktig rolle i samfunnet på den tiden. Biskopen var en viktig religiøs leder, mens fogden hadde ansvaret for å opprettholde lov og orden i byen. Besøket deres til Moss gir oss et interessant innblikk i livet og virksomheten på 1500-tallet i Norge.
