Norge og Sverige gikk i union i 1814. Etter 50 år med fred og kanskje ikke like mye glede, skulle dette feires. Datoen var 4. november, og hele byen flagget med både norske og svenske flagg. Allerede klokken 08.00 om morgenen ble det avfyrt salutter, etterfulgt av kirkens koralmusikk med horninstrumenter.
Klokken 09.30 hadde en stor del av byens og landsbyens innbyggere samlet seg ved hovedgården på verket, også kjent som konvensjonsgården. Her startet en parade gjennom byen og ned til kirken, ledet av sognepresten. Kirkeklokkene klang gjennom hele prosesjonen. Da sognepresten gikk inn i kirken, startet den vakreste musikken fra kirkeorgelet. Deretter holdt sognepresten en preken der han takket Gud for freden som hadde vart i disse 50 årene. Til slutt sang en stor og kraftig kor med både damer og herrer. Klokken 12.00 ble det avfyrt en salutt nok en gang.
Middag ble servert til byens 300 fattige og byens asylbarn. Senere på ettermiddagen marsjerte et musikkorps gjennom bygatene og spilte musikk. De stoppet flere steder og fremførte en melodi før de fortsatte marsjen. Repertoaret deres bestod av både norske og svenske melodier og sanger.
Da det ble mørkt, ble flere bygninger i byen opplyst med et stort antall lys og lamper i vinduene. Konvensjonsgården, blant annet, var dekorert med blomster og grønne planter. Det ble plassert portretter og byster av kongelige og andre kjente personligheter som en del av feiringen. På bysiden av bygningen var det hengt opp en slags banner med teksten «14. august 1814». Det ble sagt at bygningen var som en hav av lys og skapte en fantastisk jubileumseffekt.
På Prinds Christians Torv var fontenen kledd i grønt med et stort antall gasslykter. I bakgrunnen av arrangementet var det en slags plakat med navnet til Hans Majestet Kongen. Plakaten ble opplyst av gassflammer. Plassen var dekorert i en halvsirkel med flagg, vimpler, grantrær, blomsterkranser og orientalske lykter. Hele torvet ble opplyst av fire store gasslykter.
På hovedfasaden til rådhuset, mellom fløybygningene, var det en bue i grønt med en banner som viste bilder av norske og svenske våpen, sammen med teksten «4. november». Alt dette ble opplyst av gassflammer. Foran hovedinngangene var det satt opp et stort norsk flagg og et stort svensk flagg.
På rådhuset ble det arrangert fest. De rundt 100 inviterte gjestene inkluderte prominente menn fra byen og landet. Rettsalen, rommene og gangene var dekorert til festen. I den ene enden av rettsalen var det satt opp norske og svenske flagg, samt portretter av Carl Johan, Oscar og Carl XV, omkranset av blomsterkranser. Veggene generelt var dekorert med kranser og portretter av kjente nordmenn. I et eget rom var navnet til Hans Majestet Kongen hengt opp mellom flagg og kranser. Under måltidet ble det utbrakt en høylytt skål til ære for kongen, ledet av byfogd Dahl. Deretter fortsatte det med fellessang og en tale av kandidat Rumi. En ny skål ble utbrakt til minne om Carl Johan, ledet av advokat Bredal, og en skål for fedrelandet ble utbrakt av advokat Birch. Kandidat Sørensen fra Rygge holdt en tale om broderskapet. Etter dette var det åpent for fritt ord. Det ble utbrakt mange skåler for konger, prinser, svensker og dansker i salen, amtmann Sibbern, kvinnene og alt de kunne komme på. Til slutt ble det servert kaffe og store sigarer i de ulike rommene mens salen ble ryddet. Det ble også servert punchboller med navnet «Unionsbanco fra 1814». Sang og taler fortsatte gjennom natten i en svært god feststemning.
Ved Germania Hotel (Moss Hotel) ble det arrangert ball for folket. Festen varte til klokken 02.00 på natten. Selskapet «Den gode hensikt» holdt også fest denne kvelden. Lokalene var pyntet, og det hang et flott banner utenfor.
