Rutebåttrafikken på Mosseelva og Vansjø: En viktig transportåre i forandring
Flyttingen av reguleringsdammen fra Krapfoss til Sponvika i 1887 markerte en betydelig endring for båttrafikken i Moss og omegn. Med denne justeringen ble Mosseelva farbar for båter hele veien ned til byens sentrum, ved Nesset og Krogsvoldnebba. Dette åpnet for en ny æra innen lokal transport, og grundere så raskt potensialet i å starte rutetrafikk på elva. I en tid der veinettet fortsatt var begrenset, og hest og kjerre var de vanligste transportmidlene på land, utgjorde båtrutene en effektiv og praktisk forbindelse mellom byen og de mer landlige områdene i Østfold.
Idyll og utfordringer på vannveien
For mange var en båttur på Vansjø og Mosseelva en ren idyll, særlig på varme sommerkvelder. Passasjerene tok gjerne med seg litt mat og drikke, og reisen ble en hyggelig opplevelse, hvor man kunne nyte den vakre naturen langs elvebreddene. Samtidig var det ikke alltid like idyllisk – været kunne raskt skifte, og særlig Storefjorden i Vansjø kunne by på utfordringer i stiv sønnavind. Bølger og sprut gjorde at passasjerene kunne bli gjennomvåte, og enkelte ganger ble båtene værfaste.
Tekniske problemer var heller ikke uvanlig. Motorstopp kunne oppstå, og da var det lite annet å gjøre enn å smøre seg med tålmodighet og vente på hjelp. På denne tiden hadde folk imidlertid ikke det samme hastverket som i dag, og en forsinkelse ble gjerne møtt med resignasjon heller enn frustrasjon.
Det er også verdt å nevne at før den regulære rutebåttrafikken ble etablert, var roing en mye brukt metode for å komme seg mellom Svindal og Moss. Robåtene, gjerne eker med ett eller to par årer, var et viktig transportmiddel for folk som skulle inn til byen. En vanlig rute var å ro til Årvoldlandet, hvor man la til båten og deretter gikk resten av veien inn til byen. Rodde man derimot hele Mosseelva, måtte man belage seg på en tung motstrøm på veien opp igjen.
Rutebåtene på Vansjø og Mosseelva
Flere rutebåter betjente elven og innsjøen, og noen av de mest kjente var «Turom», «Falken», «Ellen» og «Vansjø-pædda». Disse båtene fraktet passasjerer og gods mellom byen og de landlige distriktene, helt opp til Roos langt nord i Storefjorden. Ruten var en viktig forbindelse for folk som bodde i mer avsidesliggende områder og trengte tilgang til Moss for handel, arbeid eller andre ærender.
Med tiden ble veiene stadig bedre, og bilen ble mer vanlig. Dette førte til at behovet for rutebåttrafikken gradvis forsvant. Når folk fikk lettere tilgang til biltransport, kunne de reise mer fleksibelt og uavhengig av rutetabeller. Dette førte til at den regulære rutebåttrafikken opphørte høsten 1914. Etter dette ble båtene i hovedsak brukt til varetransport, selv om det om sommeren fortsatt var noe trafikk av feriegjester som ønsket å benytte seg av båtene til rekreasjonsformål.
Første verdenskrig og behovet for vedtransport
Under første verdenskrig oppsto det en ny og akutt etterspørsel etter båttransport. Krigen førte til store restriksjoner på brensel og olje, noe som gjorde at både båter og lektere (lørjer) ble fullt opptatt med å frakte ved til Moss. Ved var en essensiell ressurs for oppvarming og matlaging, og den ble et knapphetsgode i en tid der importerte energikilder var vanskelig tilgjengelige. I denne perioden var det liten plass til persontrafikk på vannveien, da alt fokus lå på å sikre tilførselen av brensel til byen.
Etter krigen ble det igjen forsøkt med båtruter i Vansjø, men biltrafikken hadde allerede begynt å dominere transportsektoren. Med etableringen av bussruter, blant annet fra Skiptvet over Svindal til Moss, forsvant det siste behovet for rutebåttrafikk. Bussen var raskere og mer forutsigbar, og etter hvert valgte de fleste passasjerene denne løsningen.
Et forsøk på gjenoppliving etter andre verdenskrig
Den andre verdenskrigen førte på nytt til ressursmangel og transportutfordringer, og først i 1948 ble det igjen etablert rutebåttrafikk i Vansjø. Dette var et forsøk på å gjenopplive en gammel transporttradisjon, men tiden hadde løpt fra de små damp- og motorbåtene. Med moderne veier og stadig flere privatbiler var det vanskelig å opprettholde en økonomisk bærekraftig drift av rutebåtene. Trafikken ble derfor gradvis avviklet, og i dag er det kun fritidsbåter og enkelte turisttilbud som benytter seg av den tidligere så viktige vannveien.
Kilder
Aviser og tidsskrifter
Moss Tilskuer (flere utgaver mellom 1881–1892)
Moss Aftenblad (flere utgaver mellom 1904–1918)
Moss Avis (flere utgaver mellom 1911–1995)
Moss Socialdemokrat (1922)
Moss Dagblad (flere utgaver mellom 1967–1992)
Bøker og publikasjoner
Torodd Hauger – Vansjøboka
Moss Magasinet
Småbylivet i Moss
J.H. Vogt – Moss som sjøfartsby
Østfolds femti fergesteder
Olav Stangerengens historier
Les mer om de forskjellige båtene
1880–1881 Første båt
1888–1894 Turom
1904–1910 Vansjø «Pædda»
1909-1916 Trafik
1914 Falken
1919-1922 Ellen
1948-1967 Gorm
1992-1999 Vansjøturisten
