Den første kirken 1620 – 1779

1620 Den første kirken

Det er noe usikkert når den første kirken ble oppført, men vi vet at det ikke var noen kirke i 1507. (1607 i følge Kjenn ditt land) Videre i 1620 finnes det dokumentasjon på gaver som er donert til kirken i Moss. Forflytter vi oss til 1716, og leser Norgesbeskrivelsen til Jonas Rasmus, så ser vi at han beskriver en kirke på ladestedet Moss, i “Rygge Gjeld”. 

Det var vanlig å bygge kirker på høydedrag. Kirken skulle være nærme Gud. Om vi ser på plasseringen av dagens kirke tenker vi nok ikke at den ligger på et høydedrag. Men da den første kirken ble oppført var akkurat denne plassen et godt stykke over havet, og godt synlig fra alle retninger. All bebyggelse lå nede langs Mossesundet, Værla og ved Verket.

Kirken ble bygget av stedets innbyggere sammen med noen av Jeløys bønder. I følge byfogd Schiøth sjenket Andreas Blome til Kjølberg og Blomesholm gården Kubberød på Jeløy til kirken i Moss i 1620. Derfor vet man med sikkerhet at kirken i alle fall eksisterte i 1620. Kirken var plassert omtrent der paviljongen står i dag. Det var en liten trekirke dekket med tjære. En vanlig byggeskikk ved de eldste kirkene. Rundt kirken var det en liten kirkegård. Frem til 1790 var den en annekskirke under Rygge sogn. Fra 1790 eget sogn og sogneprestembete.

I Rygge Kaldsbog af 1730 finner vi disse opplysningene: Kirken ble oppført i 1623, men som et lite kapell for noen strandsittere på stedet. Med kjøpstadsstatur i 1720 ble også kirken en kjøpstadskirket. Kirken på dette tidspunktet var så liten, skrøpelig og lite vedlikeholdt at den rett og slett ved lov ikke kunne anses som en verdig kjøpstadskirket. Kirken ble da benyttet av Jeløens og Vassbygdens beboere. Den gamle døpefontenen hadde inskripsjonen «Søfron Federsen og Maren Samuelsdatter hafver givet denne Fund til Guds Ære og Naade og Kirken til Zirat, ikke os Herre, dig Herre, dit hellige Navv, Gud alene være æret. Anno 1667». «Denne Funt er 1837 solgt».

Beskrivelse

Kirken var bygget i laftet tømmer og ikke spesielt vedlikeholdt. Det var vanlig at det var private eiere av kirkene på den tiden. Og de prioriterte sjeldent kirkene. Allerede i 1768 ble det snakk om å bygge en ny kirke. Det gikk ennå noen år og en ny eiendom ble kjøpt. Den lå noen hundre meter bortenfor daværende kirke. Det skulle allikevel gå mange år før noe mer skjedde med den nye eiendommen. Kirken byttet eiere og kirkens midler var som sagt ikke prioritert. Det ble ikke stort bedre da kirkevergen Enevold Hedal hadde 7719 riksdaler i underskudd, og den neste kirkevergen Michael Sanne hadde 4350 riksdaler i underskudd.

Byens første torv hadde vært på den nye eiendommen i mange år før den ble nedlagt pga fyll og bråk. 

I 1775 fikk Moss, som hadde rukket å få bystatus i 1720, endelig en egen magistrat. Det var generalauditør Tøger Christian Fleicher. Da han trådte til lå det 2971 riksdaler i kirkekassa. Selv om det var en del penger den gangen, så var det langt nær nok til en ny kirke. Fleischer startet byggingen av en ny kirke, på den nye eiendommen med summen i kirkekassa og med nødvendige lån i tillegg. 

I 1779 var den gamle kirken lite vedlikeholdt og svært skrøpelig, hvor den til slutt ble solgt på auksjon til en dansk courant for 150 riksdaler. Prekestolen, altertavlen og fontenen ble solgt ved en senere auksjon. En del av tømmeret ble solgt til Holwey i Gudes gate 10, og brukt til en bakbygning der. 

Generelt

Antagelig lå kirken litt nærmere parkteateret enn hvor pavljiongen står i dag. Er noe usikkerhet om nøyaktig plassering. 

Den eldste kirken var bygget i to faser. De gikk under navnene «gammelkirken» og «nykirken».  Nykirken var et tilbygg som ble bygget på den gamle bygningen. I følge byfogd Vogt ble det hugget en åpning i nykirken «for at skaffe Pulpiturens Besiddere Indblik i selve Kirken».

Om fontenen ble solgt til noen i Moss er usikkert. Men i hagen på Storgata 20 i den gamle Vogtgården sto det på slutten av 1890-tallet en døpefont av klebersten. Den var rundt 1,5 meter høy. Senere ble den flyttet opp til Rosnes før den rundt 1920 ble utlånt til Norsk Folkemuseum mot at den skulle leveres tilbake når Moss fikk sitt eget bymuseum. Døpefonten står ennå på folkemuseet.

Litt fergehistorikk

Fergetrafikken mellom Moss og Horten har en lang og interessant historie.

Det hele begynte i 1877, da den første dampdrevne fergen ble satt i drift mellom de to byene. Fergen, som het «Horten», var en liten båt med plass til rundt 50 passasjerer og bygget på til å ta noen få biler rundt 1910. Den seilte tre ganger om dagen, og turen tok omtrent en time.

I årene som fulgte ble det bygget flere ferger, og tjenesten ble utvidet. I 1923 ble den første store fergen satt i drift, og den kunne ta imot rundt 200 passasjerer og mange flere biler. Fergetrafikken ble en viktig del av transportsystemet i området, og mange mennesker benyttet seg av den for å reise til og fra jobb eller for å besøke familie og venner på den andre siden av fjorden.

I løpet av 1960- og 70-årene ble det bygget flere store og moderne ferger, og tjenesten ble ytterligere utvidet. I dag er fergetrafikken mellom Moss og Horten en viktig del av transportsystemet i området, og mange mennesker benytter seg av den hver dag. Fergeturen tar omtrent 30 minutter, og det går flere avganger hver dag.