Overtro

Refsneshula

Refsneshula har i generasjoner vært et sted omgitt av mystikk og legender. Den gang hula var større, sies det at den skjulte et hemmelig rom under dagens åpning, beskyttet av en drage. Husmannen «Harvekroken» fra «Berjer-hytta» fortalte i sin tid med store øyne at han selv hadde sett dragen, en enorm orm med en flammende, rød kjeft som truende lyste opp mørket.

Kilde: Frithjof Evensen for Moss Magasinet 1993.


Nissene i potetkjelleren

I potetkjelleren på jordet ved Det Petersonske Gamlehjem på Nesveien ble det sagt at nissene holdt til. Denne gamle kjelleren, halvveis skjult under jord og mose, hadde lenge vært knyttet til historier om småfolk som bodde blant potetene. Det var ikke uvanlig at folk som passerte, oppdaget små, mystiske spor rundt kjelleren – små fotavtrykk og omrokkerte poteter, som om noen hadde vært der om natten og rotet rundt. Det underlige var imidlertid at sporene aldri førte til eller fra kjelleren; de begynte og sluttet like utenfor inngangen, som om nissene dukket opp fra intet og forsvant på samme mystiske vis.

Gjennom tidene har mange hørt fortellingene om disse nissene, og noen hevdet til og med at de hadde sett små skygger smyge seg rundt kjelleren i skumringen. Denne potetkjelleren ble dermed et sted som bar på både spenning og uro, og folk passerte gjerne i en viss avstand, med et ekstra blikk over skulderen – bare i tilfelle nissene skulle være på ferde.

Kilde: Moss Magasinet 1984. Fritt etter John H. Jensen.


Svarteboken


I 1893 ble det gjort et bemerkelsesverdig funn på gården Ås på Jeløy – en «svartebok», en sjelden type bok fylt med magiske formler, besvergelser og ritualer. Boken ble oppdaget av lensmann K. A. Olsen, som forsto dens spesielle verdi og sendte den videre til professor Moltke Moe, en kjent folkeminnegransker.

Svarteboken var et mysterium; ingen visste hvor den kom fra eller hvor gammel den egentlig var. Det ble antatt at den hadde gått i arv gjennom flere generasjoner, og den siste eieren var sannsynligvis Anders Nilsen Aas, som døde i 1893, samme år som boken ble funnet. Denne teorien ble fremsatt av biskop dr. Bang i hans verk *Norske hexeformularer og magiske opskrifter*, utgitt i Kristiania i 1901-02.

Svarteboken fra Jeløy føyer seg inn i en lang tradisjon av slike bøker, som ofte ble brukt til å helbrede, beskytte eller skade, avhengig av hvem som holdt dem og hvilken kunnskap de hadde. Boken fra Ås ga et sjeldent innblikk i Norges mystiske fortid, der overtro og folkemagi fortsatt levde i skyggen av det moderne samfunnet.

Kilde: Mossiana fra ældre tider – O.P. Nyquist


Uten hjul
Et gammelt sagn fra Rygge forteller om en prest som en kveld var på vei hjem til Prestegården etter en tur til Moss. Underveis skjedde det et uhell – ett av vognhjulene falt av, og kusken ble forferdet og usikker på hvordan de skulle komme seg videre. Han snudde seg fortvilet til presten og spurte hva de nå skulle gjøre. 

Presten, som satt stødig og urokkelig i vognen, svarte med en kraftfull stemme: «Kjør til!» Til kuskens forbløffelse begynte vognen å rulle videre, og ikke bare det – den satte av sted i et voldsomt tempo, som om den hadde alle hjul intakt. Vognen dundret av gårde hele veien til stalldøren, og kusken, som fortsatt satt som et spørsmålstegn, forsto ikke hvordan dette var mulig.

Mens kusken stod målløs og betraktet den uforklarlige hendelsen, gikk presten rolig inn på sitt kontor som om ingenting uvanlig hadde skjedd. Neste dag ble kusken sendt ut for å lete etter det tapte hjulet, og til alles forundring fant han det liggende langs veien, der det hadde falt av. Sagnet om presten og hans forunderlige ferd uten hjul ble snart en del av lokal folketro, et eksempel på den mystiske makten man mente enkelte prester kunne besitte.

Kilde: Mossiana fra ældre tider – O.P. Nyquist