Biografi

Johan Henrik Pedersen, kjent som Johan Rynnås, var en ekte mossing som ble født den 19. november 1912 i Løkkegata nummer 30 i Skarmyra. Foreldre var cellulosearbeider Hans Otto og Laura Henriette Pedersen Som ung mann giftet Johan seg med Jenny Lorentzen i 1937, og sammen fikk de datteren Marit. Johan Rynnås døde 4. mars 1991.
Johan Rynnås byttet navn fra Johan Henrik Pedersen 12. april 1945. Derfor er en del av de eldste bildene signert med Johan Pedersen. Årsaken var enkel. Familien bodde i Bråtengata og bare der bodde det 3 forskjellige Johan Pedersen. Han ønsket å skille seg ut. Opphavet til Rynnås navnet vites ikke.
Rynnås ble beskrevet som en munter mann, nøyaktig, kunskapsrik men stillfaren og beskjeden.
Fotografen
I 1921 ble det holdt en basar på Moss Bedehus. En av gevinstene var et bokskamara. Et tidlig fotoapparat for vanlige folk. Den kostet 20 kroner i butikken. Det var mye penger på den tiden. Johan Henrik som da gikk i 2. klasse på folkeskolen fikk et tips om premien og basaren av kameraten Karl Grydeland.

Den unge Johan hadde ikke noe spesielt med lommepenger, og hadde kun en tiøring. Men fotoapparatet ønsket han seg så inderlig. Han brukte derfor mynten som kunne gitt godis eller annet spennende for en 2. klassing og «tok et nummer» på fotoapparatet. Under trekningen var nok spenningen til å ta og føle på og lille Johan Henrik hadde ikke store forhåpningene, selv om…. Og nå, i ettertid i når vi ser hvilken skatt han skulle lage, kan det like gjerne være at skjebnens gudinne overvåket det hele. For Johan vant nemlig fotoapparatet. Starten for hans lange eventyr som amatørfotograf ble staket ut denne dagen.
Det som var en forskjell mellom Johan Henrik og andre med fotoapparat i byen, var at han hadde en veldig interesse av å fotografere byen. Spesielt bygninger og folk. Og gjerne dagliglivet og hendelser. Altså det vi kaller for «levende bilder», hvor øyeblikkene blir fanget. Da Johan i voksen alder begynte å arbeide i kommunen ble talentet raskt oppdaget, og oppdragene kom straks.

Med en slik interesse kjøpte han gjerne et lite lager med negativ film. Noe som skulle komme godt med, spesielt under okkupasjonsårene. Da var det mangel på film. Etter krigen var det ikke så mye bedre. Men Johan var en god venn av fotograf Th. Bachmann som villig forsynte han med mer film i disse årene. Derfor har vi spesielt god dokumentasjon fra slutten av 1940-årene. En periode det generelt finnes svært lite bilder fra. Rynnås er altså en av svært få, spesielt i Moss som tok bilder under okkupasjonen. Mye fordi at det krevde godkjenning til å ta bilder fra de tyske myndighetene, samt det var svært vanskelig å få tak i filmruller. Her hadde Rynnås en fordel av å være den kommunale fotografen. Kanskje fortsatte skjebnens gudinne å følge Rynnås slik at han kunne fortsette det viktige arbeidet.
Navnet hans dukket stadig opp i de lokale avisene og det tok ikke lang tid før Johan også ble hyret inn som fotograf til private fester, avslutninger, foreninger, russehendelser, konfirmasjoner og mye annet. I tillegg var han alltid på plass ved datterens aktiviteter og tok mye bilder. Ikke bare av datteren, men også alt det som skjedde rundt. Hvor de fleste av oss aller helst tar bilder av våre egne.

På lik linje med den enorme samlingen blir man like imponert over måten samlingen er arkivert på. For på hvert eneste bilde er det et arkivnummer, nøyaktig dato og årstall. I tillegg klokkeslett, blenderåpning og i hovedsak hvem som er avbildet. Og noe særlig teknisk utstyr fantes ikke. Rynnås måtte derfor kreativt eksperimentere med innstillinger, avstand, bredde og innstillinger. Og med et slikt organisert arkiv, kunne folk enkelt få en ny kopi av tapte bilder. Datteren fortsatte med oppdatering av datering og beskrivelse på positivene som er et fantastisk verktøy for mange brukere i dag.

Da levende film stadig ble mer populært fikk Rynnås også interesse for dette. Han kjøpte et smalfilmkamera og filmet litt forsiktig rundt i byen. Igjen forsto Moss kommune hvilken kompetanse denne mannen hadde, og det første kommunale filmoppdrag var Mossedagene 1947. Et titalls andre oppdrag ble gjort. Det er snakk om over 140 filmruller, og mange av disse er gjort tilgjengelig i dag på Moss by- og industrimuseums filmsamlingen som kan kjøpes på museet. En del ligger også ute på Østfoldmuseenes You-tube side.
Det er ikke tilfeldig at Rynnås tok mye gatebilder. Han var nemlig svært glad i å sykle rundt i byen sin, treffe folk og forevige steder vi normalt ikke ville kikket to ganger på, og ble med tiden et ikonisk bidrag i bybildet som var på rette steder til rett tid. Med sykkelen var kamera alltid med i sekken. Han ble også godt kjent med mange av byborgerne nettopp på grunn av arbeidsplassen hans. Mange var innom. Det var ikke bare å ringe eller sende en e-post den gangen.
Det er nærmere 7000 bilder i samlingen i dag. Med et spenn fra slutten av 1930 årene til starten av 1980.

Arbeideren
Studenten Johan Henrik hadde en drøm om å bli en arkitekt. Kanskje er det derfor han hadde interessen av å fotografere spesielt byens bygninger. Heldigvis, for ettertiden ble det ingen arkitektutdanning.

Johan Henrik begynte sin karriere som kontorassistent ved Moss Lysverker 2. november 1931 og jobbet der i fire år før han ble ansatt som kontorassistent ved folkeregisteret og borgermesterens kontor i 1935. Med byutvidelsen i 1938 fikk folkeregisteret et eget kontor og Rynnås ble leder for dette kontoret på grunn av hans dyktighet som arkivar. I 1946 ble han tilbudt stilling som fullmektig ved Moss folkeregister og ble senere avdelingsleder fra 1954 til 1964. Etter at folkeregisteret ble overført til staten som en del av ligningskontoret, ble Rynnås ansatt på statens kontor, hvor han jobbet i 15 år. Han var eksepsjonell i bruk av det nye tidsmessige og moderne registeret som inkluderte manntallsregistering. I tillegg hadde Rynnås en glimrende hukommelse. Det ble sagt at du kunne spørre om en adresse og at han straks visste hvem som bodde der. Etter å ha jobbet i kommune og stat i 48 år, gikk Johan Henrik av med pensjon, da med stillingen som registerfører.
Meritter og verv
- Uoffisiell tittel som byens «hoffotograf».
Hedret for fortjenstfullt arbeide i Moss kommune. Utdelt av ordfører Bjørn Barang.
- Kommunal fotograf, og filmfotograf.
- Like etter krigen ble det laget en film om Milorg og om deres hendelser i Moss. Leiv Helly Hansen med assistanse fra Johan Rynnås.
- Han satt i styret for barneteateret (Moss Studioscene) som revisor.
Stiftet denne sammen med Rosa og Marcus Eriksen.
- Han var med å stifte, og satt i styret til Moss fotoklubb.
- Han satt i styret til Moss kunstforening og var kasserer i mange år. Han var med i etableringen i 1944. Og var spesielt aktiv i oppstarten, for å bygge opp foreningen. Spesielt Moss faste galleri holdt han kjært.
- Kasserer i Moss kommunale forening fra 1934 – 1965. Kasserer i Moss og Omegns faglige Samorganisasjon fra 1961.
- Tillitsmann i «fagrørsla» fra 1934 – 1982. Medlem av Norsk Tjenestemannslag
- Sekretær i Ungdommens Arbeidstiltak i Moss. Sekretær i Biblioteknevnden. Sekretær i Skjønnhetsrådet.
- Vunnet 1. og 2. premier i mange fotokonkurranser.



Litt forskjellig
I 1945 ble det opprettet en filmkomité med mål om å filme byen hvert tiende år, og Jørgen Herman Vogt og Rynnås ble valgt inn i komiteen sammen med høyesterettsadvokat Jens Fr. Galtung. Moss Bys Vel skulle dekke produksjonskostnadene for filmprosjektet, og en del film ble produsert i 1946. Imidlertid ble det et problem med å klippe filmene i riktig rekkefølge, da Moss Bys Vel hadde forventet å dekke produksjonskostnadene med inntektene fra kinoforestillingen av den ferdige filmen, men det ble innført luksusskatt på billettinntekter av regjeringen. Moss Bys Vel søkte om fritak for dette spesifikke prosjektet, men fikk avslag og trakk seg deretter ut, og filmprosjektet ble avsluttet. Filmrullene ble oppbevart i en stor eske på byens kino i mange år, men ble senere oppdaget og digitalisert av Moss by- og Industrimuseum. I 1947 kontaktet Moss kommune Gladtvedt Film i Oslo for å lage en lengre dokumentar om Moss, der Vogt og Rynnås sto for historikk og innflytelse av byen de begge var oppvokst i. Johan Rynnås var også involvert i produksjonen av flere filmer de neste tiårene.
Det ble sagt at Rynnås måtte være byens ivrigste samler av kunst og antikviteter. Han var også en ildsjel i Moss kunstforening.
Johan Rynnås sendte inn et forslag i 1979 om et kommunevåpen med en gullspore. Lite kunne han vite at hans forslag til slutt skulle bli det nye kommunevåpenet Moss.
Som pensjonist var Rynnås ivrig med innlegg i Moss Avis. Han engasjerte seg i alt fra flere busskur til antitagging.
Det var Moss kommune som var tiltenkt hele Rynnås-samlingen. Noe de gjorde med flere fotosamlinger. Heldigvis ble ikke dette realitet. Heldigvis fordi det i dag ikke finnes noen i kommunen som har interesse for lokalhistorien og det gamle. Kommunen har de siste 20 årene sendt og gitt fra seg alt. Og i dag er det ingen som vet hvor noe befinner seg. Heldigvis har Mossebibliotekene såpass respekt for lokalhistorien at de har ivaretatt svært mye. Selv om ikke alt er tilgjengelig for publikum. Rynnås samlingen er i privat eie i familien.
Mangelfull samling
På tross av den enorme samlingen på nærmere 7000 bilder, er samlingen mangelfull i dag. Johan Rynnås var en gavmild mann, som ofte lånte ut både positiver og negativer til private, kommunen, avisene og lignende. Ikke alle var like flinke til å levere tilbake hva de hadde lånt. Dette er også en årsak til at mange i dag sitter med bilder fra samlingen uten å vite at det er hans bilder.
Publikasjoner og produksjoner
Med Rynnås sin kunnskap og hans bilder ble han ofte brukt i forskjellige publikasjoner. Og bildene benyttes hvert eneste år i forskjellige sammenheng. Lister opp noe her.
1944
J. H. Vogt – Moss som den var
1947
«Moss med Omland – som det var – som det er» utarbeidet av Egil Danielsen og ble solgt av Reklame- og Propagandakommiteen i forbindelse med Mossedagene dette året. Inneholdt Carl Von Hannos plakat, tegninger av Chr. Stenersen og fotografier av Johan Rynnås og Erik Ludvigsen.
Under kongebesøket i 1947 fikk kongen en gave fra Moss boligbyggelag. Det var en bok i rødt skinn med historikk og fotografier fra lagets oppføring av boliger ved Orkerød Hageby. Alle bilder tatt av Johan Rynnås.
1949
Norsk kommuneforbunds fagblad (Oslo : 1945-1987). 1949 Vol. 20 Nr. 1-12
1953
«Ta en fridag i Moss». En slags turistguide. Fotografi av Johan Rynnås og Widerøe flyselskap.
1959
Magasinet for alle (trykt utg.) : Arbeidermagasinet og For alle. 1959 Vol. 32 Nr. 14
Generelt i disse avisene
Moss Avis
Moss Dagblad
Moss Arbeiderblad
Moss og Follo blad
Og videre inn på 2000-tallet et titalls av hefter og bøker hvor antallet bare øker fra år til år.
Filmproduksjoner
1946
En serie av filmklipp fra hele byen.
1947
Mossedagene.
Rekonstruksjon om okkupasjonsårene og Milorg.
1957
En film for Rygge kommune på oppdrag. En gave til sparebankdirektøren.
1958
Fargefilm fra åpningen av den nye kanalbrua.
1959
2 filmer om vinterlivet i Moss.
1962
Den store brannvernsdagen i farger.
En Kambofilm på oppdrag for Kambo vel.
1868
Oppføringen av det nye Samfunnshuset i Kirkegata 14
Veldig interessant, Arve. Du gjør en enorm jobb for byen vår!
Historien om fotograffen som har dokumentert alle begivenheter og hverdagen i Moss gjennom årtier er veldig fin. Gleder meg til å se bilder fra arkivet.