Livet og karrieren til Erikka Oline Olsen
Erikka Oline Olsen, født i 1871 i Berg sokn ved Halden, kom til Moss mot slutten av 1890-årene, i en periode da byen – preget av industriell ekspansjon, økende tilflytting og sosial mobilitet – la til rette for driftige kvinner med pågangsmot. Hennes formelle utdanning kjenner vi ikke, men alt tyder på at hun, i likhet med mange av tidens kvinner, hadde gjennomgått en husmorskole eller tilsvarende praktisk opplæring.
Det var hennes sans for tekstiler, søm og broderi som skulle bli avgjørende for livsvalget. Gjennom nøyaktige sting og nitid håndarbeid utviklet hun en kompetanse som med tiden munnet ut i egen forretning. Etablissementet, som hun skal ha drevet i hele 25 år, var for mange mossinger et fast holdepunkt i bybildet – et sted der kvalitet, omtanke og godt håndlag sto i sentrum.
Tidlige år i Dronningens gate
Ifølge folketellingen fra år 1900 finner vi Erikka Oline Olsen som ugift kvinne i Dronningens gate nr. 20 – en adresse som i dag tilsvarer Rådhusgata 1. Hun ble registrert med yrke som «Handlende Broderiforretning», et begrep som peker mot en tidlig fase i karrieren, da broderiet allerede var mer enn bare håndarbeid; det var blitt hennes næringsvei. På den samme adressen bodde også Hansine Abrahamssen som drev broderiforretning og jordmor Ida Dybek.
Det er all grunn til å tro at Erikka fikk sin opplæring hos Abrahamsen. For, allerede i 1898, to år før folketellingen, dukker de to opp sammen i en annonse i den lokale avisa, der navnene deres er ført i fellesskap. Den 4. august 1909 opphører forretningen til Abrahamsen.
Disse årene må ha vært formative. For unge kvinner uten formell utdannelse og økonomisk sikkerhet var det få veier inn i egen næring, og et læreforhold av denne typen – i hus, butikk og håndverk – var ofte eneste mulighet. At hun ble boende hos frøken Abrahamssen disse årene, tyder på et forhold preget av både fortrolighet og faglig utvikling.
Etablering og Suksess
I 1902 åpnes et nytt og viktig kapittel i historien om Erikka Oline Olsen. Da besluttet hun å tre ut av skyggen fra sin læremester og etablere egen forretning, med adresse Dronningens gate 19f – Ifølge historiske opptegnelser i Handelsregisteret startet hun virksomheten omkring 1. april samme år.
Det var ingen tilfeldig satsing. Erikka spesialiserte seg i det som den gang ble kalt «Hvidevarer og Broderihandel» – et begrep som ikke må forveksles med moderne kjøkkenmaskiner, men som i samtiden pekte mot lintøy, duker, gardiner og broderte plagg i hvitt. Dette var broderikunstens fineste gren, og det ble snart klart at Erikka hadde funnet sin nisje.
For lokaler henvendte hun seg til bokhandlerne Samuel Ramleth og Christian Clausen, eiere av det tradisjonsrike Sæbbøs Boghandel. De to tilbød henne et rommelig butikklokale med tilhørende kjøkken og kjellerrom. Dermed kunne hun ikke bare stille ut og selge sine broderte varer, men også utføre tilskjæring og arbeid på stedet.
Alt tyder på at forretningen fikk en god start. Allerede i Moss Avis den 20. november 1903 finner vi en annonse signert Erikka Olsen – den første sikre trykksaken som dokumenterer driften.
Forretning og Bolig
I mai 1904 forsøkte Erikka Oline Olsen å leie ut et rom i en leilighet i Torvgården. Annonseteksten tyder på at hun selv bodde der på dette tidspunktet, men at hun ønsket å dele leiligheten med en annen kvinne. Bare tre måneder senere, i august samme år, rykket hun inn en ny annonse, denne gangen med ønske om å leie en leilighet med to værelser, kjøkken og entre – fortrinnsvis i byens sentrum. Kanskje hadde hun allerede da truffet sin fremtidige ektemann.
Gjennom de påfølgende årene vokste forretningen. Moss Avis bringer gjentatte annonser fra Erikka Olsen der hun søker etter «en flink Pige» til hjelp i broderiforretningen. Disse oppslagene peker mot økende kundetilfang og økt produksjon, og de viser at hun i stigende grad hadde behov for assistanse i den daglige driften. På et tidspunkt fikk virksomheten også sitt eget telefonnummer – 173, linje 2.
Flytting og Ny Vekst
I 1910 tok Erikka Oline Olsen et avgjørende skritt. Etter å ha drevet virksomheten sin i Dronningens gate 19f i hele 16 år, søkte hun nå større og mer tidsmessige lokaler. At det var behov for utvidelse, hadde lenge vært tydelig gjennom hyppige annonser etter assistanse – men våren 1910 kom det praktiske gjennombruddet.
Mot slutten av mars det året rykket hun inn annonse om flyttesalg. Hun tok sikte på å åpne i nye lokaler fra og med 1. april 1910. De tidligere lokalene ble i ettertid forsøkt leid ut av Samuel Ramleth, som hadde eid bygningen siden 1890-årene. Ramleth døde 30. juni 1910, og allerede i oktober samme år solgte hans enke, Ragna Ramleth, hele eiendommen i 19f til Oscar Rønneberg. Salgssummen ble satt til 53 000 kroner. Rønneberg hadde på dette tidspunktet allerede leid hjørnelokalene mot Ibsens gate i flere år, og senere skulle en ny og kjent eier, Thorleif Lunde flytte inn på hjørnet. Sæbbøs Boghandel, som opprinnelig hadde huset Erikkas virksomhet, fortsatte sin drift i bygningen men nå i leide lokaler.
Erikka Oline Olsen etablerte nå sin forretning i nye lokaler – i hjørnet av gullsmed Bøhms gård, senere kjent som bokhandler Rolf Olsens forretning. Den nye adressen var Dronningens gate 19c, vis-à-vis Søren Kures jernvareforretning. Her fikk hun også nytt telefonnummer: 378. Alt tyder på at virksomheten fortsatte med uforminsket styrke.
Broderi og Søm
Hennes virksomhet bar tydelig preg av både faglig bredde og spesialisert håndverk, og hun påtok seg et mangfold av oppgaver – fra omsøm og tilpasning av eksisterende plagg til utforming av egne mønstre og nye modeller.
Sortimentet hun tilbød kundene sine var variert og gjennomarbeidet. I avisannonser fra disse årene finner vi oppføringer for «Slumretæpper», bordtæpper, løpere, servietter, pynteputer og annet brodert interiørarbeid. Blant disse skiller særlig de engelske broderiene seg ut – omtalt i sin samtid som «kunstferdige» arbeider. Hennes broderte duker kunne i følge kunders utsagn forvandle et ordinært bord til en dekorasjon i seg selv, og hennes sofaputer ble hyppig trukket fram som særpregede og verdsatte innslag i hjemmene.
I adresseboken for 1913/14 er Erikka Oline Olsen oppført som innehaver av en «Garn- og Broderiforretning». Og videre i utgaven for 1915/16 er denne betegnelsen endret til «Hvidevare- og Broderiforretning».
Personlig Liv og Etterord
I 1907 inngikk Erikka Oline Olsen ekteskap med urmakermester Carl Emil Andersen, opprinnelig fra Arendal. Vielsen fant sted i Moss kirke, og kort tid etter bosatte ekteparet seg i Dronningens gate 19. To år senere, i 1909, flyttet de til Herfords gate 3 på Skarmyra – et område som da var under utbygging, og hvor de hørte til blant de første innflytterne.
Eiendommen de slo seg ned på, parsell nr. 23, lå på grunn som tidligere hadde tilhørt grosserer Johan Nyquist, en av byens største jordeiere. På dette tidspunktet var Skarmyra fremdeles preget av jordbrukslandskap og lav bebyggelse.
Erikka og Carl var blant de første som valgte å bosette seg på Skarmyra, og de ble pionerer i dette nye boligfeltet. I samtaler langt senere skal Erikka ha bemerket at det føltes som å bo ute på landet. Allerede tre år etter hadde området utviklet seg til et etablert boligfelt – et tydelig tegn på byens vekst i tiårene før første verdenskrig.
Carl og Erikka Oline Andersen fikk, så langt kildene viser, ikke egne barn. Like fullt satte de spor etter seg, både i bybildet og i eiendomsregisteret.
I januar 1946 solgte Erikka en eiendom med navnet «Ro under Salbuhuset» til kommunelege Idar Grevestad for 9000 kroner.
Den faste eiendommen i Herfords gate ble solgt i april 1965 til Ingar Svartberg for 70 000 kroner.
Den 7. januar 1919 opphørte selskapet «Erikka Olsen.»
En forretningskvinne går bort
Erikka Andersen, født Olsen, døde i desember 1965, 94 år gammel. Med sin bortgang avsluttet hun et langt liv preget av arbeid, selvstendighet og sosialt engasjement. Hun etterlot seg en pengegave på 59 000 kroner, øremerket til opprettelsen av et hjem for eldre – et testamentarisk bidrag som vitner om omsorg for byens innbyggere og et sterkt samfunnsansvar.
Gjennom sitt virke som håndverker og forretningskvinne satte hun varige spor i Moss. Hennes navn knyttes til et kvart århundre med broderi og søm i sentrumsgatene, og til pionérrollen hun spilte som tidlig beboer på Skarmyra. Hun erindres som en av byens markante kvinneskikkelser i første halvdel av 1900-tallet.
Kilder
Moss Avis
Moss Tilskuer
Moss Dagblad
Digitalarkivet
Folketellinger
Handelsregisteret
