En Skjebnesvanger Avgjørelse
Det var en iskald februarmorgen i 1922 da fergen Bastø II la fra kai i Moss og satte kursen mot Horten. Klokken var fem. Mørket lå fortsatt tungt over fjorden. Isflak gnog i skroget, sørpe veltet seg mot baugen – og mannskapet visste det: Dette burde vi aldri ha forsøkt.
Men avgjørelsen var tatt.
I det fergen gled ut i det islagte helvetet mellom øst og vest, begynte en kamp mot naturkreftene som skulle vare i fem lange døgn. Like nord for Stalsberget satte Bastø II seg bom fast. Kulden krøp inn under klærne, sulten gnagde i magen – og ombord fantes kun en termokanne med kaffe og noen magre smørbrød.
De var fanget. Fastlåst i et isøde, uten hjelp, uten varme – og uten tid.
Naturens Raseri
Selskapets kontor gikk i alarmberedskap. En desperat bønn ble sendt til damperen Trygg, men svaret kom kaldt og kontant: for risikabelt. De kunne ikke ofre enda et skip.
Så ble Alpha tilkalt – en isbryter kjent for sin rå styrke og manøvrering i islagte farvann. Håpet ble tent. Men tåken – den forbannede, ubevegelige tåken – lå som en skitten klut over fjorden. Alpha famlet i blinde. Bastø II forble usynlig.
Forsøkene fra mannskapet ombord på å nå land strandet gang på gang. Hver bevegelse over isen var livsfarlig. En feilvurdering – og man ville forsvinne i det svarte. De var isolert. Omgitt av død og stillhet.
Hjelpen som falt fra himmelen
Så kom den uventede redningen – ikke fra havet, men fra luften. En desperat forespørsel til Marinens flyvåpen ble hørt. En flyger – navnet ukjent, men motet ubestridelig – løftet flyet over tåken med tre sekker mat. Synet var dårlig. Han fløy blindt. Og han traff.
Én sekk landet på Bastø II. To på isen. Mannskapet løp ut, klamret seg fast, dro sekkene i sikkerhet. I et hav av håpløshet kom et øyeblikks stillhet. Lettelse. Mat. Liv.
Den siste brytning
Fem døgn etter det fatale avreisetidspunktet kom isbryteren Thor dundrende fra Drammen. Med sitt stål mot isens lenker frigjorde den ikke bare Bastø II, men også tretti andre skip som var blitt fanget i vinterens jernharde favntak.
