
Det var en kald februar dag i 1922 da fergen «Bastø II» skulle sette kursen fra Moss til Horten. Det var en rute som vanligvis var godt trafikkert, men denne dagen var været dårlig og farvannet mellom de to byene var dekket av isflak og tykk sørpe. Likevel bestemte mannskapet seg for å ta sjansen og la fergen gå av gårde klokken 5 om morgenen.
Men det skulle vise seg å være en fatal feilvurdering. Fergen satte seg fast like nord for Stalsberget, og det skulle bli begynnelsen på en fem dager lang kamp for overlevelse. Mannskapet på «Bastø II» hadde ikke bysse, og hadde kun en termoflaske med kaffe og noen få smørbrød hver. De var fanget på isen, uten mulighet til å komme seg verken fram eller tilbake.
Det var en desperat situasjon, og man forsøkte å få redningsdamperen «Trygg» til å gå ut og assistere, men fikk avslag på grunn av faren for at den selv skulle sette seg fast. Selskapet kontoret var i full alarmberedskap, og forsøkte å få hjelp fra alle mulige kanter. Fra Oslo ble det ringt til isbryteren «Alpha», som hadde vist seg å være en hardhaus i isen før, og man håpet at den skulle greie å slå seg fram til «Bastø II».
Men været var imot dem. Tåken lå tett og gjorde det umulig for «Alpha» å finne fergen. Mannskapet ombord på «Bastø II» gjorde alt de kunne for å komme seg i land, men alle forsøk var forgjeves. Til slutt var de fanget, uten mat eller mulighet til å rømme. Det var en dramatisk situasjon, og selskapet kontor forsøkte alt de kunne for å finne en løsning.
Til slutt kom redningen fra et uventet sted. En henvendelse til marinens flyvåpen om å skaffe mat ombord i «Bastø II» ble meget elskverdig imøtekommet. En flyger dro ut med tre sekker mat, men tåken var fortsatt så tett at han ikke kunne finne båten. Det var en nervepirrende situasjon, men til slutt letnet tåken og flygeren fikk sluppet ned sekkene. En av sekkene falt ned like ved skipssiden, og mannskapet ombord på «Bastø II» klarte å få den om bord. De fant også de andre to sekkene, og det var et øyeblikk av lettelse og takknemlighet ombord på fergen.
Til slutt, etter fem lange dager, kom isbryteren «Thor» fra Drammen til unnsetning. «Bastø II» og hele 30 andre skip som hadde satt seg fast i isen, ble endelig frigjort og kunne komme seg videre på sin ferd.