Baltzer Grydeland, som var kasserer i Jeløy Sparebank i en årrekke, ble født 15. august 1875. Ved sin 75-årsdag i 1950 og senere sin 90-årsdag i 1966, delte han generøst minner og historier fra sitt lange liv. Dette ble i ettertid samlet og bearbeidet til en kronologisk fremstilling, basert på hans egne beretninger. Siden fortellingene stammer fra muntlige overleveringer, kan enkelte detaljer være omtrentlig gjengitt. Gjennom sin livsfortelling tegnes et bilde av både en mann og en tid i stor endring. Grydeland var vitne til overgangen fra 1800-tallets roligere rytme til 1900-tallets modernisering, og han var selv en aktiv deltaker i denne utviklingen – både i lokalsamfunnet og gjennom sitt arbeid i banken. For å gjøre historiene mer forståelige for nåtiden, er det flere steder lagt til omregninger av pengebeløp fra datidens valuta til dagens verdi. Dette gir en tydeligere forståelse av den økonomiske hverdagen på den tiden. Eksempelvis tilsvarte 1 krone i år 1900 omtrent 79 kroner i dagens verdi, når man tar hensyn til prisstigning og inflasjon. Det betyr at et tilsynelatende beskjedent beløp den gang kunne ha stor kjøpekraft sammenlignet med i dag.
Oppvekstårene til Baltzer Grydeland
Baltzer Grydeland ble født 15. august 1875 på gården Skjelfoss i Hobøl, som sønn av Karl Kristian Balterzen Grydeland og Mina Larsdatter Paulshus. Gården hadde vært i familiens eie siden bestefaren, Baltzer Andreassen Grydeland, kjøpte den i 1836. Skjelfoss var mer enn bare en vanlig landbrukseiendom – den hadde et variert og inntektsbringende virke, med både mølle, sagbruk og rettigheter knyttet til dam og foss. Gården disponerte blant annet Skjelfossen og Solbergfossen, og hadde rettigheter til fløting av tømmer, samt brennevinsbrenning, som var en lovlig virksomhet i tiden før brennevinslovgivningen ble skjerpet.
Et særlig interessant trekk ved Skjelfoss var gårdsstampen – et anlegg brukt til å stampe tekstiler, en metode for å tove vevd ulltøy slik at det ble tykkere og mer slitesterkt. Stampen besto av en tung trevalse hvor tøyet ble rullet opp, gjennombløtet med varmt vann, og deretter utsatt for gjentatt, kraftig pressing og rulling ved hjelp av tunge trelemmer og steiner.
Baltzer deltok i arbeidet på gården allerede som seksåring. Hans første faste oppgave var å bli med som hjelpegutt og kjøre planker fra sagbruket på Skjelfoss til jernbanestasjonen på Såner, hvor de ble sendt videre med tog til Fredrikstad. En viktig kunde var brødrene Bjørneby. Transporten foregikk med hest og vogn, og det var vanlig å klare to tur-retur-reiser per dag. En annen kunde var kjøpmannen Gerner i Moss, som ofte bestilte spesialmaterialer. Dette skulle senere danne grunnlag for en videre forbindelse mellom Grydeland og Gerner i arbeidslivet.
Som sønn av gårdseier fikk ikke Baltzer lønn for arbeidet sitt – det var en selvfølge at familiemedlemmer deltok i driften. I ungdomsårene fikk han ansvar for den midtre hesten i tømmertransporten, en oppgave som krevde stor grad av tillit, da det var den tryggeste plassen.
Vintrene var krevende, og samarbeid mellom gårdene var avgjørende for å holde veiene åpne. Gårdene stilte med hester til den store snøplogen, og det var en begivenhet når flere naboer gikk sammen om snørydding. Ofte måtte de kjøre ut på jordene når veiene var uframkommelige, da snøen gjerne samlet seg i store mengder rundt de inngjerdede gårdsområdene. Veistandarden var dårlig, og vinterforholdene krevde både planlegging og samarbeid.
Skolegang og utdannelse
Baltzer Grydeland startet sin skolegang som seksåring, i tråd med det som var vanlig i samtiden. Han vokste opp i Hobøl, der det på den tiden var en todelt skoleordning: folkeskole for de yngste på Tønderød og for de eldre på Braate. Dette innebar at elevene måtte bytte skole etter alder og nivå. Baltzers hjem lå midt mellom de to skolene, noe som gjorde at han kunne bo hjemme gjennom hele folkeskoleperioden. Det var ellers vanlig at barn bodde hos vertsfamilier eller på nærliggende gårder, mot arbeid, for å kunne gå på skole.
Undervisningen foregikk annenhver dag fra høst til forsommer, og var i hovedsak konsentrert om fagene regning, norsk, religion, geografi og historie. Lærerne som underviste i denne perioden, satte varige spor hos mange elever. Lærer Birkeland, en sosial og populær ungkar, var kjent for sin dyktighet, men også for sin interesse for bygdas unge kvinner – noe som førte til en klage til sognepresten Henning Friman Dal. Presten sendte da sin kapellan, Seip (far til senere universitetetsrektor Didrik Arup Seip), for å irettesette læreren. Til tross for ryktene giftet Birkeland seg etter hvert med en lokal jente.
I tillegg til den vanlige undervisningen fikk Baltzer også privatundervisning hos frøken Birkeland, og han hadde lærere som frøken Hammer og lærer Vollestad, sistnevnte kjent for å arrangere den første skoleturen i distriktet. Turen gikk til Oslo med tog fra Såner. Elevene besøkte museer og spiste middag på Oslo Dampkjøkken, hvor porsjonen med røkelaks kostet 50 øre og var beregnet til to elever. Det ble lagt stor vekt på ansvarsfølelse og disiplin – de eldre elevene hadde ansvar for de yngre, og dette ble tatt alvorlig.
I 1888, som 13-åring, flyttet Baltzer til Moss for å begynne på middelskolen. Det var svært uvanlig at bondegutter ble tatt inn, men takket være lærer Vollestads anbefaling fikk han lov til å prøve seg. Skolen hadde tre forberedende klasser og seks middelskolenivåer, totalt ni års skoleløp. Baltzer ble tatt direkte inn i 2. middelskoleklasse, og etter bare én måned ble han flyttet opp til 3. middel, et tydelig tegn på hans faglige nivå. Han slet imidlertid noe med tysk, og måtte ha privatundervisning for å komme à jour. Baltzer har sittet i klasserommet til kjente skolefolk som overlærer Richard Olsen, adjunkt Magnus Ibsen og flere andre.
Skolehverdagen var krevende. I starten bodde han hos sin tante på Dyre, og måtte opp klokken fem for å rekke undervisningen. Han reiste til Moss og ankom klokken syv, hvorpå han hadde én times privatundervisning hos frøken Klemp før selve skoledagen begynte. Veien til skolen var lang og krevende, særlig om vinteren med snø og kulde. Likevel gikk han til fots sammen med en kamerat fra Bjølsund.
I 1891 flyttet han inn hos familien Andersen i Vogts gate 7 i Moss. Året etter, i 1892, avla han middelskoleeksamen med gode karakterer. Med dette avsluttet han sin formelle skolegang, og tok steget ut i arbeidslivet, rustet med både kunnskap og en solid arbeidsmoral.
Gerner og Melløs
På slutten av 1800-tallet var Melløs en stor og betydningsfull gård i Mossedistriktet. Den omfattet omkring 1000 mål og strakte seg helt til området ved Dyre. Gården var på denne tiden eid av konsul Carl Ewald Gerner, en fremtredende og velstående personlighet i byen. Gerner var ikke bare en næringsdrivende, men også kjent for sitt engasjement i byens utvikling, og han hadde blant annet et sterkt forhold til Melløs’ kulturlandskap og estetikk.
Eiendommen hadde en praktfull hageanlegg som strakte seg til det som i dag kalles Gernerlunden – et grøntområde som den gang var åpent for allmennheten. Lunden var omhyggelig utformet, med stier, trapper i skråningene, benker og bord plassert ut for å skape et tiltalende og sosialt rom for besøkende. Området var populært, og mange satte pris på muligheten til å nyte stillhet og vakker natur i en tid der offentlige parker ennå var få.
En av de mest fargerike historiene fra denne perioden involverer selveste kong Oscar II. Under et besøk hos Gerner på Melløs skal kongen ha uttrykt ønske om å få møte og inspisere den Gernerske arbeidsstokken. Dette ønsket ble raskt videreformidlet, og arbeiderne samlet seg for å marsjere opp til Melløs. Langs ruten sluttet mange nysgjerrige innbyggere seg til følget, i håp om å få et glimt av kongen eller kanskje bli en del av begivenheten. Da mengden ankom gården, var både konsul Gerner og kongen ifølge beretningen noe overrasket over det store oppmøtet – en betydelig større skare enn den egentlige arbeidsstokken.
Som takk og belønning for deltakelsen skulle det deles ut brennevin ved bedriften. Men fordi så mange utenforstående hadde sluttet seg til opptoget, strakk ikke de opprinnelige mengdene til. Det måtte skaffes ekstra forsyninger i full fart. Historien vitner om både datidens ærbødighet for kongelige besøk og samtidens fellesskapskultur, der et kongelig innfall kunne utvikle seg til en sosial og uformell folkefest.
Arbeidslivet til Baltzer Grydeland
Etter å ha fullført middelskolen i 1892 med gode resultater, trådte Baltzer Grydeland inn i arbeidslivet. Han begynte sin karriere som kontorassistent hos firmaet Gerner & Søn, ledet av Johan Fredrik Gerner. Arbeidet besto i starten av typiske assistentoppgaver: å gå ærender, skrive notater, foreta mindre innkjøp og bidra der det trengtes i den daglige driften. I denne perioden bodde han hos familien Bang i Dronningens gate i Moss. Familien Bang drev forretningen Andersen & Bang, sammen med Lauritz Andersen, som også stammet fra Hobøl – en tilknytning som trolig spilte en rolle for oppholdet.
Gerner & Søn var på denne tiden en allsidig og omfattende virksomhet. I 1891 ble selskapet reorganisert og formalisert som aksjeselskapet Moss Aktiemøller, som kom i drift året etter. Den gamle virksomheten med brennevinsproduksjon i Gernergården ble samtidig bygget om til gjærfabrikken Gerners Gjær- og Spritfabrik. Eierne var konsul Johan Fredrik Gerner, bosatt på Orkerød, og enken Anna Gerner, som hadde vært gift med Carl Ewald Gerner. Anna Gerner bodde på Melløs fram til 1896, da eiendommen ble solgt til Carl Emil Christophersen. Grosserer Johan Nyquist ble også sentral i driften, med ansvar for den daglige virksomheten.
Gerner & Søn fortsatte likevel produksjonen av brennevin, og i 1892 kjøpte de brenneriet i Sylvandergården (Gudes gate 1) for å videreføre virksomheten der. Baltzer arbeidet som kontorist hos Gerner & Søn fra 1895 til 1897, en periode preget av høy aktivitet. Produksjonen foregikk under streng statlig kontroll, og varene ble sendt videre til samlagene, blant annet Moss Brændevinssamlag som hadde monopol på detaljhandelen med brennevin i byen fra 1885. Samlaget hadde utsalg i Kongens gate 32 og Jeløgaden 4.
Et særtrekk ved Gerner & Søns drift var knyttet til landbruksvirksomheten: mange svenske driftskarer kom med okser og kyr som ble satt på fôring i fjøsene. Dyrene ble foret opp med restprodukter fra brennevinsproduksjonen, før de ble sendt til Oslo for slakt. Grydeland hadde blant annet ansvar for tilsyn i fjøset – en slags fjøsinspektør – og skulle passe på at alt gikk riktig for seg, inkludert at melk ikke forsvant eller ble misbrukt. Fjøsguttene, som var unge og fulle av energi, kunne av og til la seg rive med i slagsmål der kumøkk ble brukt som ammunisjon, noe som skapte kaotiske scener. Fjøsmester på den tiden var Viktor Berntsen, og blant de ansatte var også Hans Engebretsen – kjent som «Hans Tysker».
I 1897 ble virksomheten til Gerner & Søn overtatt av Johan Nyquist, inkludert brenneriet i Sylvandergården. Grydeland fulgte med over i det nye selskapet Gerners Gjær & Spritfabrikk A/S, hvor produksjonen ble konsentrert om gjær, mens brennevinsproduksjonen gradvis ble trappet ned. Likevel var samlagene fortsatt hovedmottaker av brennevinsproduktene, og det eksisterte en tydelig kobling mellom statlig regulering, næringsliv og lokal handel.
Moss Brændevinssamlag ble gjenstand for folkeavstemninger i 1898, 1903 og 1907. I de to første ble det flertall for å opprettholde samlaget, men i 1907 vedtok et flertall å avvikle det. I etterkant benyttet fru Anna Gerner seg av sin rett til å drive privat brennevinsutsalg i Kongens gate, ettersom hun kun hadde leid ut retten sin til samlaget – ikke solgt den. Retten kunne derfor ikke oppheves gjennom folkeavstemning, og hun gjenopptok handelen.
Tilbake til Baltzer Grydeland: Tiden hos Gerner & Søn
Baltzer Grydeland startet sitt første faste kontorarbeid 1. januar 1893, bare 17 år gammel, hos firmaet Gerner & Søn i Moss. I tråd med tidens skikk fikk nybegynnere ingen lønn for sitt arbeid – tvert imot var det ikke uvanlig at unge måtte betale for å få opplæring som kontorlærling. Middelskoleeksamen var ikke tilstrekkelig til å bli betraktet som utdannet for handel eller kontorarbeid. Derfor ble de første årene sett på som en form for praktisk utdanning. Det var kun de som skulle ha lederstillinger som fikk handelsutdanning. Baltzer husker blant annet Fredrik Peterson, E. H. Gerner, Helly Hansen, Sigurd Bang og Nils Peter Bang som hadde gått på Oslo Handelsgymnasium den gangen.
I denne fasen gjorde Baltzer likevel inntrykk på sin arbeidsgiver. Konsul Johan Fredrik Gerner tok ham personlig under sine vinger, og sørget for både faglig og sosial støtte. Det ble også lagt merke til hvor han bodde, noe Gerner mente hadde betydning. Da han fikk vite at Baltzer bodde hos familien Bang i Dronningens gate, sørget han for at det ble lagt til kostpenger i Baltzers lønn.
En tidlig anerkjennelse kom allerede julen 1893, da Baltzer ble kalt inn til sjefen og mottok et julegratiale på hele 50 kroner – en betydelig sum, tilsvarende rundt 4500 kroner i dagens pengeverdi. Dette var et viktig tegn på tillit og oppmuntring. I løpet av 1894 ble Baltzer syk og var borte fra arbeidet i nesten et år. I mellomtiden ble det foretatt et eierskifte, og Johan Nyquist overtok driften av Gerner & Søn. Da Baltzer kom tilbake i mars 1895, flyttet han inn hos Nyquist i Møllergata 6, hvor han bodde i fem år. Og i 1900 bodde han i Henr. Gerners gate 10, hos familien Edvard Henrik Gerner hvor han var kontorist på gjær- og spritfabrikken. Det hadde stor betydning for hans karriere å få bo i slike hjem som hos Bang, Gerner og Nyquist.
Allerede i en alder av 20 år ble han utnevnt til kasserer, etter å ha vist evne til ansvar og nøyaktighet. Han overtok stillingen etter K. N. Bugge, som senere ble banksjef i Hamar og Oplands Bank. En av hans første utfordringer i rollen kom da han skulle utbetale lønninger og førte dem inn i lønningsboken, men glemte å bokføre dem som utgift i kassaboken. Da disponent Nyquist etterspurte en kassakontroll, stemte ikke regnskapet. Under presset av det store ansvaret hadde dette blitt forsømt. Da disse utgiftene ble ført inn, stemte regnskapet igjen. Etter dette fikk han full tillit og ble ikke kontrollert igjen.
Arbeidsdagen var lang. Formelt begynte kontortiden klokken 9, men de ansatte møtte ofte tidligere. Det var to timers pause midt på dagen, men ettermiddagen og kvelden kunne strekke seg langt – til både klokken 19, 22 og enda senere. Også søndagsarbeid forekom. Johan Nyquist var en travel mann med mange roller: byens ordfører, disponent i Moss Aktiemøller, eier av Stormøllen, flere sagbruk og en rekke leiegårder.
Baltzer arbeidet tett med Nyquist, og fikk tidlig innsikt i hvordan man ledet en større virksomhet. Nyquist var kjent for sin sans for detaljer og nøkternhet. Han la vekt på at de ansatte utviklet seg selvstendig, og grep kun inn når det var nødvendig. En gang la han merke til at Baltzer skrev på linjert papir, og ga beskjed om å slutte: «Bruk uskrevet papir; det får ikke hjelpe om skriften blir skjev i begynnelsen.»
Det kunne også komme spontane oppdrag. Ved telegram fra Sverige måtte det straks sendes ut gjær – uansett tid på døgnet. Varene skulle pakkes og sendes med jernbanen. De som ble kalt ut på kveldsvakter fikk ingen ekstra lønn, men som takk ble det servert en dram. I tillegg fikk jernbanearbeiderne julegaver i form av brennevin – ved én anledning ble det sendt 63 flasker som julebonus, men det var likevel ikke nok og flere flasker måtte sendes i etterkant.
Brennevinsproduksjonen var omfattende, og mengden poteter som ble levert til fabrikken illustrerte omfanget. Køen av leverandører kunne strekke seg fra Kongens gate, over torget (Vincent’s Budde Plass), ned Gudes gate og videre til Gerners gate og firmaets eiendom. Gerner & Søn produserte både sprit, akevitt og konjakk, og importerte også utenlandske varer, særlig fransk konjakk. Prisene på drikkevarer var 1,60 kroner for en flaske akevitt, 3,20 kroner for fransk konjakk og 4 kroner for Hennessy – alle betydelige beløp i datidens valuta.
Guds tro og økonomisk sinnelag
Etter hvert som Baltzer Grydeland fikk mer erfaring og ansvar i arbeidslivet, begynte også de økonomiske vilkårene å bedre seg. Rundt midten av 1890-årene hadde han en månedslønn på 60 kroner, noe som tilsvarer omtrent 5400 kroner i dagens verdi. Denne inntekten gikk hovedsakelig til nødvendige utgifter, og selv om det fantes rom for noen få besøk på kafé og dansesteder, var det sjelden han tok seg tid til slike fornøyelser. Arbeidsdagene var lange, ofte med kvelds- og søndagsarbeid, og han verdsatte stillheten og hvilen i hjemmet når fritid først lot seg gjøre.
En viktig årsak til hans måtehold var hans sterke og livslange tro på Gud. Denne troen hadde røtter i barndommen og hadde blitt dypere med årene. Livets prøvelser hadde ikke svekket tilliten til Gud – tvert imot. Baltzer søkte Guds ledelse i viktige beslutninger og erfarte stadig at det bar frukt. Han engasjerte seg aktivt i kristent og kirkelig arbeid i Moss og hadde gjennom en årrekke en plass i byens menighetsråd.
Rundt år 1900 hadde årslønnen økt til 1200 kroner – en sum som tilsvarer rundt 94 500 kroner etter dagens pengeverdi. Til tross for lønnsøkningen levde Baltzer fortsatt sparsommelig. Han verdsatte kvalitet, særlig når det gjaldt bekledning, men holdt seg til det han kunne betale kontant. Gode klær var en nødvendighet i arbeidslivet, og prisen på skreddersydde dresser varierte. En festdress, en såkalt bonjour-dress, kunne koste rundt 50 kroner, mens en hverdagsdress gjerne lå litt over 20 kroner. En konfirmasjonsdress kostet 27 kroner.
Et karakteristisk eksempel på hans økonomiske prinsipp ble tydelig da han som ung mann skulle kjøpe seg en dress. I en manufakturforretning ble han tilbudt en flott dress til 30 kroner – noe over budsjettet hans. Butikkeieren tilbød å la ham betale restbeløpet senere. Til tross for fristelsen, valgte Baltzer å forlate butikken umiddelbart og heller kjøpe en rimeligere dress i en annen forretning, som han kunne betale kontant. Dette handlet ikke bare om økonomi, men om prinsipp.
Oppveksten på Skjelfoss hadde lært ham å leve etter regelen «tæring etter næring». Han mente at man ikke skulle kjøpe det man ikke hadde råd til å betale for med en gang. Gjeld i unge år kunne lett føre til vanskelige livsløp, og dette forsøkte han å unngå. Den disiplinen og selvkontrollen han viste, la et solid grunnlag for økonomisk trygghet senere i livet.
Hans syn på forbruk og personlig økonomi ble senere stående som en påminnelse om en annen tid, med klare verdier og et nøkternt syn på eierskap. Likevel hadde ikke livet bare vært arbeid og forsakelse – i 1911 forlovet og giftet han seg med Ingrid Marie Bentzen, og det er nærliggende å tro at en god dress var på sin plass da det skjedde.
Skiftet yrke – Baltzer Grydeland og Jeløy Sparebank
Etter at Baltzer Grydeland giftet seg med Ingrid Marie Bentzen i 1911, begynte han å orientere seg mot nye arbeidsmuligheter og en mer stabil økonomisk fremtid. Han hadde da allerede lang og allsidig erfaring fra næringslivet i Moss, særlig gjennom sin tid hos Gerner & Søn og Gerners Gjær- og Spritfabrikk A/S. I 1912 åpnet det seg en ny og viktig mulighet.
Moss Herreds Sparebank ble stiftet 9. mars 1912 og åpnet for drift 1. januar 1913. I forbindelse med etableringen ble Baltzer valgt inn som kontorfullmektig og varamann i bankens styre. Samtidig ble han oppnevnt som suppleant i revisjonen for Rygge Sparebank. Den nyetablerte banken hadde sine første lokaler i den såkalte «posthusgården» i Fleischers gate (senere del av Kongens gate-området). I tillegg til dette vervet var Baltzer også revisor for Moss Aktiemøller A/S – et selskap han kjente godt fra tidligere arbeidsforhold.
Etter fire år, i 1917, valgte Baltzer å trekke seg fra styrearbeidet i sparebanken, men han skulle vende tilbake i en enda mer sentral rolle noen år senere. Fra 1. januar 1921 ble han fast ansatt som kasserer i Moss Herreds Sparebank. Han overtok etter Torger H. Nore, som da gikk over i rollen som direktør i banken. På dette tidspunktet hadde banken byttet navn til Jeløy Sparebank og flyttet til nye lokaler i Kongens gate 23, et bygg som signaliserte en mer permanent og fremtidsrettet posisjon i lokalsamfunnet.
Grydeland ble en sentral skikkelse i bankens drift gjennom mange år. Hans bakgrunn, nøysomhet, administrative ferdigheter og ryddighet gjorde ham til en betrodd mann i en tid da bankvesenet i distriktene var under utvikling og i stor grad basert på lokal tillit og personlig kjennskap.
I 1951 ble Jeløy Sparebank slått sammen med Moss Sparebank, en hendelse som markerte en større strukturendring i banksektoren lokalt. Baltzer hadde da allerede avsluttet sin aktive yrkeskarriere. Han gikk av med pensjon 15. mars 1948, 72 år gammel, etter å ha tjent Jeløy Sparebank trofast i flere tiår og satt tydelige spor etter seg i byens økonomiske historie.
Litt om personen Baltzer Grydeland
Baltzer Karlsen Grydeland (1875–1968) huskes som en stilfull, beskjedent opptredende og høyt respektert mann med sterke prinsipper og et varmt medmenneskelig sinnelag. Han var kjent for å tenke og tale vel om andre, og for å tjene sine medmennesker der han kunne, uten å trenge seg på. Med et åpent smil, vennlige ord og et glimt av humor, gjorde han inntrykk på dem han møtte, og han ble raskt en avholdt person i sitt lokalmiljø.
Grydeland var samvittighetsfull og arbeidsom, med strenge krav til seg selv når det gjaldt både kvalitet og livsførsel. Likevel var han ikke dømmende mot andre. Han hadde en klar moralsk kompass, men møtte omgivelsene med forståelse og respekt. Idealene hans kom til uttrykk både i privatlivet og gjennom hans mange yrkesroller, hvor han opparbeidet et rykte som en dyktig og pålitelig embedsmann og administrator.
Gjennom livet hadde han en dyp interesse for lokalsamfunnet, og han samlet omfattende kunnskap om Moss og Jeløy – både om mennesker, hendelser og byens utvikling gjennom tidene. Hans brede interessefelt og sterke tilknytning til byen gjorde ham til en naturlig samtalepartner for dem som ønsket innblikk i eldre tider.
Hans liv førte ham til mange forskjellige adresser i Moss og på Jeløya, noe som gjenspeiler både familielivets og arbeidets skiftende krav. Bostedene hans inkluderte blant annet Dronningens gate 1, Henrik Gerners gate 10, Vincents Buddes gate 5b, Helgerødjordet, Storgaten 12, Østre Kanalgate 4, Vogts gate 15, Braatenggaten 14, Kongens gate 29 og Øvregate 1. Hvert av disse stedene representerer ulike faser i et langt og aktivt liv.
Gjennom karrieren hadde Baltzer mange titler, inkludert kontorist, kontorfullmektig, kasserer, revisor og agent. Han var i en kort periode også fungerende administrerende direktør i Jeløy Sparebank, et tydelig bevis på den tilliten han nøt i bankvesenet.
Baltzer Grydeland levde et langt liv preget av arbeid, tro, tjeneste og engasjement. Han gikk bort den 19. februar 1968, 92 år gammel, og ble gravlagt på Jeløy kirkegård – et rolig hvilested for en mann som gjennom livet satte tydelige og varige spor etter seg i sitt lokalsamfunn.
Andre verv, stillinger og meritter
Ved siden av sin faste stilling som bankkasserer i Jeløy Sparebank, hadde Baltzer Grydeland et bredt engasjement i en rekke offentlige og frivillige verv, særlig innen revisorarbeid, kristelig foreningsliv og kommunale oppgaver. Hans pålitelighet og administrative evner gjorde ham til en ettertraktet og tillitsverdig støttespiller i mange sammenhenger.
Allerede i oktober 1917 startet han som forsikringsagent, et verv som krevde både nøyaktighet og forståelse for økonomisk trygghet i husholdningene. Året etter, i 1918, ble han oppnevnt som revisor for den kommunale handelen på Bellevue, i samarbeid med den daværende banksjefen Torger H. Nore.
I 1932 var Grydeland varamann i Moss Indremisjon, samtidig som han hadde rollen som revisor for Moss Kristelige Ungdomsforening. I dokumenter fra samme år omtales han med tittelen bankkasserer – en betegnelse som var blitt fast etablert rundt hans navn.
I 1933 fikk han det ansvarsfulle embetet som overformynder – en stilling som innebar tilsyn med verger og forvaltningen av midler til mindreårige og umyndiggjorte personer. Dette krevde høy grad av tillit og grundighet. Året etter, i 1934, ble han valgt til kasserer i Moss Menighetsråd, og han ble også revisor for det lokale museumslaget.
I tillegg hadde Grydeland en lang rekke revisoroppdrag for private og kommersielle aktører, blant annet for Scania Vabis på Kambo – en bil- og maskinfabrikk med betydning for distriktet – samt for Moss Aktiemøller A/S, som han hadde hatt tilknytning til siden sine unge dager.
Meritter og hedersbevisninger
Blant de mange initiativene Baltzer tok, står hans forslag om å hedre Vincents Budde – en viktig skikkelse i norsk militærhistorie og forsvar av Moss under Karl XIIs felttog – sentralt. Grydeland foreslo å sette opp en minneplate til Buddes ære på byens torg. Dette ble realisert i 1936, da minneplaten ble montert på den gamle bankbygningen ved torvet.
Baltzer var også en levende tidsvitne til store deler av norsk kirkehistorie. Han levde lenge nok til å ha opplevd embetsperiodene til hele sju ulike biskoper, noe som i seg selv vitner om hans lange liv og vedvarende tilknytning til kirke og samfunn.
En av de største æresbevisningene kom 10. mars 1948, da han ble innkalt til audiens hos Kongen i statsråd. Der ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje, en høy utmerkelse for særlig fortjenstfull samfunnsinnsats. Dette markerte en offisiell anerkjennelse av hans mangeårige innsats i offentlig og frivillig tjeneste.
Et annet uttrykk for hans historiske bevissthet og lokalkjærlighet var hans donasjon av en budstikke – en type postveske som i eldre tid ble brukt til å overbringe viktige meldinger. Budstikken som Grydeland donerte, stammer fra Hobøl og ble brukt langs Hobølelven. Han sørget også for at den siste beskjeden som hadde blitt sendt med denne, ble bevart, og bidro slik til å dokumentere en svunnen epoke i lokal samferdsel og kommunikasjon.
Gjennom sine mange verv, sitt samfunnsengasjement og sin historiske sans etterlot Baltzer Grydeland seg et varig inntrykk i Moss og omegn – ikke bare som embedsmann, men også som kultur- og tradisjonsbærer.
Kilder
Moss Avis
Moss Tilskuer
Moss Aftenblad
Folketellinger
Slektstrær
