Den første starten og daglig rutetrafikk

Moss Avis 11 juni 1888
Alt begynte med en utlysning i Moss Avis 11. juni 1888. Her ble det fortalt om en «liden Dampbaad» med kapasitet til 30–40 personer, som bar navnet «Turom» og ble satt i drift på Vansjø av en privatmann. Det ble lovet en naturskjønn tur med båten, der man kunne nyte den vakre naturen rundt innsjøen. Føreren, M. Johansen, som antas å ha vært både operatør, eier og stod for driften.

Moss Tilskuer 17 juli 1888
Moss Tilskuer fulgte opp dagen etter og ga mer detaljer om tilbudet. Allerede fra starten hadde Turom en fast daglig rute mellom Moss og Ros, med avgang klokken 06:30 fra Ros og retur fra Moss klokken 14:30. På søndager ble det arrangert ekstra turer på ettermiddagen, slik at folk kunne komme seg ut på vannet for å oppleve naturen.
Båten ble drevet av en kull- eller vedfyrt dampkjele, noe som var vanlig for små dampbåter på denne tiden. Den utvidet tidlig med en rekke stopp langs Vansjø, inkludert Braatsengen, Mosroøs, Blixøen, Ødegårdsletten, Dillingøen, Ternæs og Vanem. Dersom noen ønsket å gå om bord et annet sted, kunne de bare gi signal, så stoppet båten der også.
«Dampbaaden stopper hvorsomhelst nåar der gives Signal til at Passagerer ønsker at komme ombord…»
Turom var ikke bare en rutebåt, men kunne også leies til private selskaper. Fredager og lørdager var den tilgjengelig for bestilling, og mange benyttet seg av muligheten til å arrangere små utflukter på Vansjø. På denne måten ble dampbåten en viktig del av både hverdags- og fritidslivet i området.
Popularitet og utfordringer
Sommeren 1888 ble Turom en populær attraksjon, spesielt om søndagene, da mange tok den for å oppleve de naturskjønne omgivelsene. Moss Tilskuer skrev 14. august 1888 at båten ble flittig brukt av folk som ønsket å nyte stillheten og skjønnheten på Vansjø. En spesiell utflukt til Ødegårdsletten ble arrangert i august 1888, og mange benyttet anledningen til å oppleve dette vakre stedet ved innløpet til Sundene.

Moss Tilskuer 17 august 1889

Men dampbåtdrift var ikke uten utfordringer. Sommeren 1889 ble rutene kansellert fra august og ut året på grunn av lav vannstand, noe som gjorde det vanskelig for Turom å manøvrere trygt. For å sikre videre drift ble det dannet et interesseselskap i september 1889, hvor det ble samlet inn aksjekapital på 1500 kroner. Selskapet ble ledet av Ole Dillingøen og flere andre lokale forretningsmenn.
H Hjersing var en av byens borgere som investerte i aksjene.
Utvidelse av rutenettet (1890–1892)
Fra august 1890 ble rutene til Turom utvidet. Søndagsruten ble forlenget til Kjærsund, med avgang fra Moss klokken 07:00 om morgenen og retur klokken 10:00. Det ble også lagt inn flere ukentlige avganger til forskjellige steder, inkludert Blikøen, Roos og Sperbund. Rutenettet gjorde det lettere for folk i Vansjøs nærområder å komme seg til Moss for å handle eller levere varer.
I juni 1892 ble det uttrykt bekymring for at Turom ville bli tatt ut av drift på grunn av økonomiske vanskeligheter. Moss Tilskuer påpekte at dampbåten hadde vært viktig for mange, spesielt bøndene som brukte den til å frakte melk til byen. Problemet var at fraktprisene var satt for lavt, med en pris på ½ øre per liter melk, og det var snakk om å redusere denne ytterligere til ⅓ øre. Resultatet var at selskapet gikk med underskudd på rundt 200 kroner, noe som gjorde det vanskelig å holde driften i gang.
Det ble påpekt at byens handelsmenn og meierieiere burde engasjere seg mer, ettersom det var i deres interesse å få fraktet varene på en mer effektiv måte. Til sammenligning hadde Fredrikstad på denne tiden satset sterkt på små lokalbåter som betjente byens nærområder.
For å sikre videre drift ble det på en generalforsamling 3. juni 1892 besluttet at Turom skulle settes tilbake i rute tre dager i uken (tirsdag, fredag og søndag), med oppstart 19. juni 1892. Ruten ble også justert for å inkludere flere stoppesteder, blant annet Kjærsund og Dillingøen.
Salg og tvangsauksjon (1893–1894)

Til tross for nye forsøk på å opprettholde driften, ble det stadig vanskeligere å få økonomien til å gå rundt. I mai 1893 ble det avholdt en generalforsamling, hvor det ble foreslått å selge dampbåten. En ny generalforsamling ble holdt 28. juli 1893, der det ble besluttet å oppløse selskapet og selge Turom på auksjon.
Den første tvangsauksjonen ble avholdt 8. juli 1893, men det kom ingen kjøpere. En andre gangs auksjon ble annonsert 1. februar 1894, og det ble gjort klart at dette ville være siste sjanse til å kjøpe dampbåten. Etter dette finnes det ikke flere opplysninger om Turoms skjebne, men det er sannsynlig at den enten ble solgt til privat bruk eller hugget opp.
Minnene om Turom
Selv om Turoms tid på Vansjø var kort, levde minnene om dampbåten videre i flere tiår. I Moss Avis 16. mars 1945 ble det skrevet en artikkel hvor en eldre mossing delte sine barndomsminner om båten. Forfatteren av artikkelen, som selv hadde vært barn da båten først kom i drift, beskrev sine minner om hvordan han og flere andre små gutter og jenter dro av sted for å se på den nye begivenheten. Båten, som bar navnet Turom, var den første passasjerbåten som gikk i rute på Vansjø.
Han husket begeistringen de følte da de så den lille dampbåten legge fra land, dampe av gårde og sakte manøvrere seg gjennom innsjøens smale passasjer. Turom var ingen stor farkost – den kunne romme anslagsvis 15 til 20 passasjerer. Likevel gjorde den inntrykk på de fremmøtte, som sjelden hadde sett en slik farkost på innsjøen.
Videre ble det nevnt at Turom seilte gjennom trange sund i Vansjø, noen så smale at det ble sagt at man kunne stå på stokkene i fjellet som stakk opp av vannet. Selv om denne passasjen ble omtalt som en kanal, var den ikke særlig lang, og ferden gjennom den tok ikke lang tid, til tross for at båten ikke holdt særlig stor fart.
Artikkelforfatteren reflekterte over hvorvidt Turom hadde vært den eneste dampbåten på Vansjø, ettersom han ikke kunne huske noen andre i senere tid. Det var likevel ingen tvil om at Turom hadde vært en milepæl i utviklingen av passasjertransport på innsjøen og en begivenhet som satte spor i minnet til de som fikk oppleve den.
Båten ble ellers brukt av flere organisasjoner, blant annet Søndagshjemmet for unge kvinner, Ynglingsforeningen, Søndagsskolen til Logen og Totalavholdsforeningen, noe som viser at den hadde en bred appell. Ombord kunne passasjerene kjøpe øl, mineralvann og enkle serveringer, noe som bidro til en hyggelig reiseopplevelse.
Kilder
Aviser og tidsskrifter
Moss Tilskuer (flere utgaver mellom 1881–1892)
Moss Aftenblad (flere utgaver mellom 1904–1918)
Moss Avis (flere utgaver mellom 1911–1995)
Moss Socialdemokrat (1922)
Moss Dagblad (flere utgaver mellom 1967–1992)
Bøker og publikasjoner
Torodd Hauger – Vansjøboka
Moss Magasinet
Småbylivet i Moss
J.H. Vogt – Moss som sjøfartsby
Østfolds femti fergesteder
Olav Stangerengens historier
Les om de forskjellige båtene
1880–1881 Første båt
1888–1894 Turom
1904–1910 Vansjø «Pædda»
1909-1916 Trafik
1914 Falken
1919-1922 Ellen
1948-1967 Gorm
1992-1999 Vansjøturisten