1880 – 1881 Første båt i trafikk

Damp-skipsrute i Vansjø

Den første dampbåt i Vansjø ble sjøsatt ved Gipsundstøen i Rygge i 1881. Det var stasjonsmester Sørensen ved Rygge stasjon som hadde kjøpt en stor båt fra Horten Verft og selv laget dampmaskin til den.

Rutetrafikken han satte i gang ble imidlertid lite lønnsom, da bøndene alt hadde tatt den nye Våler-veien i bruk og ikke var henvist til å bruke båt så mye som tidligere.

Den første dampbåten på Vansjø: Et pionerprosjekt i 1881

På slutten av 1800-tallet var Vansjø en viktig ferdselsåre for bygdene rundt innsjøen, men allerede på denne tiden begynte båttrafikken å tape terreng til de stadig forbedrede landeveiene. Likevel ble det gjort flere forsøk på å etablere en fast rutetrafikk med båt på Vansjø. En av de første, og kanskje mest ambisiøse, var dampbåtprosjektet til stasjonsmester Sørensen ved Rygge stasjon i 1881.

Stasjonsmester Sørensens dampbåtprosjekt

Sørensen, som var stasjonsmester ved Rygge jernbanestasjon, hadde en visjon om å etablere en dampbåtrute på Vansjø for å lette transporten mellom bygdene. I 1880 kjøpte han en stor trebåt fra Horten Verft, og med betydelig egeninnsats konstruerte han selv en dampmaskin til båten. I tillegg skaffet han en dampkjele fra Onsums verksted i Kristiania, som var kjent for å produsere kjeler til industri og transport.

Etter flere måneder med tilpasninger og forberedelser ble båten satt på vannet ved Gipsundstøen i Rygge i 1881. En prøvetur ble gjennomført, og ifølge Moss Tilskuer 4. juni samme år, var testen vellykket. Båten, som var beregnet på trafikk på Vansjø, kunne ta omtrent 20 passasjerer og var tenkt brukt både til transport av mennesker og varer.

Vansjø som transportåre

Vansjø grenser til flere bygder, inkludert Rygge, Moss landsogn, Våler, Svindal og Råde. I tidligere tider hadde det vært stor trafikk over Vansjø, spesielt til knutepunktene Årvold og Krapfoss. Innsjøen var en naturlig transportvei for både mennesker og varer, men utviklingen av bedre veier, spesielt etter byggingen av den nye Våler-veien, gjorde at båttrafikken ble kraftig redusert. Dette gjorde Sørensens prosjekt til en risikabel investering.

Til tross for at båten ble sjøsatt og satt i drift, ble rutetrafikken aldri noen stor suksess. Bøndene i området hadde allerede begynt å benytte den nye Våler-veien, noe som gjorde at etterspørselen etter båttransport var betydelig mindre enn tidligere. Moss Tilskuer forutså i sin artikkel at båtruten neppe ville bli lønnsom, noe som viste seg å stemme.

Bruksområder for dampbåten

Selv om rutetrafikken ikke ble den kommersielle suksessen Sørensen hadde håpet på, kunne dampbåten likevel brukes til andre formål. Ett av de mest praktiske bruksområdene var transport av tømmerflåter, ettersom skogbruk og trelastnæring var viktige næringer i området. I tillegg var det muligheter for å bruke båten til transport av feltspat fra bruddene rundt Vansjø, en viktig råvare for blant annet keramisk industri.

Et annet bruksområde som ble nevnt i Moss Tilskuer, var lystturer for byens innbyggere. Mange av innbyggerne i Moss var ikke godt kjent med Vansjøs naturskjønnhet, og en båttur kunne være en hyggelig og annerledes opplevelse. Dette var en forløper til senere tiders turisttrafikk på innsjøen.

Kilder

Aviser og tidsskrifter
Moss Tilskuer (flere utgaver mellom 1881–1892)
Moss Aftenblad (flere utgaver mellom 1904–1918)
Moss Avis (flere utgaver mellom 1911–1995)
Moss Socialdemokrat (1922)
Moss Dagblad (flere utgaver mellom 1967–1992)

Bøker og publikasjoner
Torodd Hauger – Vansjøboka
Moss Magasinet
Småbylivet i Moss
J.H. Vogt – Moss som sjøfartsby
Østfolds femti fergesteder
Olav Stangerengens historier

Les om de forskjellige båtene
1880–1881 Første båt
1888–1894 Turom
1904–1910  Vansjø «Pædda»
1909-1916 Trafik
1914 Falken
1919-1922 Ellen
1948-1967 Gorm
1992-1999 Vansjøturisten