Talen for flaggtoget i Moss
av bestyrer Busæt
Flagget som i dag har vaiet gjennom byens gater og nå er rullet sammen her som et stort nøste, det bringer frem i lyset og legger nært vårt hjerte minnene om de store begivenhetene for 110 år siden, da våre fedre reddet landet ut av trelldommen og inn i frihetens ære og lykke.
Store er disse begivenhetene i seg selv, men de blir enda større for oss når vi tenker på hvor vanskelig tiden den gang syntes å være. Europas mektige hadde bestemt at Norge skulle skilles fra sitt gamle tvillingland og gis til et annet, og det falt ingen inn å spørre det norske folk selv om dets ønsker. Intet gjorde bedre hvor små vi dengang var i Europas øyne.
I tillegg kom indre vanskeligheter med fattigdom og sult i en slik grad at vår tids generasjon vanskelig kan forestille seg tidens nød. Trondheimsbiskopen skrev til den norske regjeringen i september 1813:
«Nød og elendighet står for døren. En av mine venner fant i dag på gaten en kvinne liggende besvimt av sult, og hennes barn liggende ved siden og suge blod.»
Sannelig, det skulle mot til under slike omstendigheter, på tross av hele Europa, å gå i gang med å vedta Norges Grunnlov, som i hovedsak kan sies å slå fast at nordmenn, og kun nordmenn, skal råde i Norge. Med en slik grunntanke var friheten plantet inn på norsk jord.
Om frihet var og er det mye snakk; men mange må nok si som dikteren:
«Han sier vi er så fri, det ei så nøye fatter vi;
men noe godt er visst deri som verdt er å beskytte.»
Så mye forstår vi dog alle, at som ingen kan ordne og stelle og pynte vår stue som mor kan det, så den høver, så vi trives og finner oss hjemme der, så er det også i større forhold. Vår store norske stue, som rekker fra Nordishavet til Kristianssand, fra Vesthavet til Kjølens rand – den kan ingen ordne og styre så den passer oss så godt som når nordmenn selv ordner og styrer. Det fremmede passer der ute, det hjemlige for oss.
Men de som i 1814 gikk i spissen og ga Norge til nordmenn, de skal minnes i dag. Vi lar dem passere forbi: Sverdrup, Christie, Falsen, Anker, Løvenskiold osv. Vi ærer og hyller dem, og det er godt at vi i dag kan det, for det folk som forstår å ære sine stormenn, det folk ærer seg selv, for nettopp på den måten viser vi småfolk at vi er i slekt med de store.
Men når vi ærer de store, da vil vi heller ikke glemme de små. Uten dem ville de store i 1814 aldri hatt mot eller makt til å fullføre Eidsvolls-verket. Derfor dannet de også sin broderkjede alle, med ropet: «Enige og tro til Dovre faller!»
Med det ropet og med det forsettet vil vi feire vår 17. mai i dag. Kan vi stå sammen, enige og tro, så vil vi vinne over vår tids vanskeligheter slik våre fedre vant over sin tids. Med det håpet at våre store menn kan stake ut veien, og med tro på at vi, skulder ved skulder, kan følge dem, kan vi se lyst på fremtiden. Så være 17. mai den store, samlende festdagen i vårt folk! La så de forskjellige lag feire sine merkedager og festdager: bøndene sine, arbeiderne sine, lærerne sine osv., men alle tjener de både sin egen og sitt folks sak best ved at alle lag våre grener på 17. maidagens store frihetstre.
Og for hele vårt folk i dag, for de store, de små,
de hvis navn ei for mengden funkle,
de som sitt gavn,
glede i det dunkle,
hver trofast moder,
som for barn har bedet,
kjærlighets floder
over landet spredet,
og hver en datter,
som med barnelatter
smykket det elskede hjem.
– de ensomme, de stussede, de
glade feststemte, de sørgende, de
av våre i det fjerne, de på land
og de på hav, som kanskje nettopp
nå er her med tanke og lengsel,
for vårt folk og dets fremtid: et
trefoldig hurra!
Oppgjør for 17de mai 1924
Mottatt av kassereren kr. 300,–
Moss Musikkorps honorar kr. 200,-
Aamodt guttemuikkorps honorar kr. 25,-
Trykking av 5000 program kr. 55,-
Annonsering i byens aviser kr. 76,-
Utgifter 17. mai kommiteén kr. 16,-
Krans til Wulfsbergsbauaen kr. 15,-
Underskudd kr. 87,-
Total sum kr. 387,-
Av underskuddet kr. 87,– er kr. 50,– dekket
på den måten at Moss Musikkkomité har
gitt komiteen en gave, stor kr. 50.–
Komiteens forpliktelse er dermed redusert
til med kr. 37.–
Moss, i juni 1924
Chr. Amundsen
Gunnar Dahle
F. Galtung
p.t. Formann
