17. mai 1911 i Moss ble en festdag preget av solskinn, sang og fellesskap. Byens gater fyltes av flagg og forventningsfulle ansikter, og både barn og voksne deltok i en storslått markering av nasjonaldagen. Med velorganiserte tog, høytidelige taler, folkefest og kulturinnslag ble dagen en helhetlig og minneverdig hyllest til friheten og fedrelandet.
Høytideligheter og innhold
Feiringen besto av:
- Reveille og bekransning ved Wulfsbergs bauta, med tale av skolebestyrer Busæt og sang ved «Brage».
- Flaggtoget med barneskolene og taler for barna ved lærer Halseth.
- Folketoget med representasjon fra en lang rekke lokale foreninger. Taler ble holdt for konge, storting og byen av Thorne, Nilsen og Flemming.
- Festforestilling på Moss Hotel med tableauer («På Grænsevagt», «Eidsvoldsmandens Hjemkomst»), lysbilder fra Norge og orkestermusikk.
- Folkefest på Skarremyren med oppvisninger, leik og dans.
Togene på 17. mai 1911 i Moss – rekkefølge og innhold
Flaggtoget
Feiringen av 17. mai i Moss i 1911 var preget av flere velorganiserte tog som samlet byens borgere i ulike aldersgrupper og foreninger. De to hovedprosesjonene var Flaggtoget og Folketoget, i tillegg til den høytidelige bekransningen ved Wulfsbergs bauta tidlig om morgenen. Hvert tog fulgte en nøye planlagt rekkefølge og marsjrute.
Flaggtoget – Skoleungdommens parade
Dette toget ble betraktet som dagens vakreste og mest stemningsfulle innslag, med glade barn og hundrevis av flagg. I motsetning til tidligere år, startet toget ikke på Torvet, men fra Folkeskolens gårdsplass, etter en henstilling fra politiet.
Marsjrute:
Folkeskolens gårdsplass → Vogts gate → Fleischers gate → Storgaten → Gudes gate → Dronningens gate → Kirkegaten → Fleischers gate → Vogts gate → Klostergaten → Skarremyren.
Rekkefølge i Flaggtoget (etter loddtrekning):
- Musikkorps
- Moss Folkehøiskole
- Moss Middelskole og Frk. Wessels Skole
- Søndre Jeløens Skole
- Høiden Skole
- Krapfoss Skole
- Musikkorps
På Skarmyra holdt lærer Johs. Halseth en tale for barna, og sangforeningen Freidig opptrådte under ledelse av dirigent K. A. Billington.
Folketoget
Morgenhøytid ved Wulfsbergs bauta
Klokken 08:30 ble det holdt en høytidelig bekransning av bautaen over eidsvollsmannen Wulfsberg. Skolebestyrer Busæt holdt tale, og sangforeningen Brage fremførte en sang skrevet av dirigent Halseth for anledningen – et gripende dikt om hverdagens innsats og løftet ved fedrenes grav.
Folketoget
Folketoget samlet et mangfold av byens foreninger og institusjoner. Det gikk fra Torvet kl. 16:30 og ble ansett som uvanlig stort dette året, med flere nye grupper som tidligere hadde stått utenfor.
Særskilt oppfølging av togene
Komiteen sørget for en ryddig gjennomføring ved å trekke lodd om rekkefølgen i Flaggtoget, og ved å holde turn- og sangforeninger utenfor loddtrekningen. Disse fikk faste eller vekslende plasseringer. Det ble også påpekt at det burde tilstrebes at sangforeningene vekslet mellom å synge fra tribunen og å delta i toget.
Festforestilling på Moss Hotel
Klokken 18:15 startet en høyt profilert forestilling i Moss Hotel med følgende innhold:
- To tableauer: «Eidsvoldsmandens Hjemkomst» og «Paa Grænsevagt»
- Lysbildefremvisning: Kunstnerisk utførte bilder fra Norge, etter fotografier av Telegrafdirektør Heftye og fotograf Wilse
- Musikkinnslag: Ved Moss Orkesterforening og barneorkester under ledelse av Oscar Ursin
Forestillingens overskudd gikk til Moss Feriekoloni og Tuberkulosestasjonen.
Marsjrute:
Torvet → Dronningens gate → Fleischers gate → Vogts gate → Klostergaten → Skarremyren.
Rekkefølge i Folketoget:
- Musikkorps
- Magistrat og Bystyre
- Moss Arbeidersangforening
- Moss Kristelige Ungdomsforening
- Sangforeningen Freidig
- Moss Idrætsforening
- Logen «Fædrelandets Vel»
- Moss Bestillingsmænds Forening
- Musikkorps
- Moss Cellulosearbeideres Forening
- Moss Totalafholdsforening
- Moss Møllearbeideres Forening
- Moss Sangforening
- Musikkorps
- Moss Bryggerarbeideres Forening
- Logen «Troskabsbaandet»
- Moss Handelsstands Forening
- Moss Haandværks- og Industriforening
- Moss Turnforening
- Øvrige deltagere uten tilknytning til nevnte foreninger
På Skarmyra ble toget ønsket velkommen av komitéformann kaptein Gundersen, som utbrakte et «Leve Kongen». Deretter ble dagens tale holdt av overretssagfører Thorne, etterfulgt av taler for Stortinget og Moss by, ved henholdsvis barber Nilsen og kjøbmann Chr. Flemming. Moss Arbeidersangforening avsluttet med «Hil dig elskte fædreland».
Festplassen på Skarmyra
Aktiviteter og hendelser på 17. mai 1911 i Moss
17 mai-feiringen i Moss i 1911 var rik på opplevelser for både store og små. Utover de tradisjonelle togene bød dagen på en rekke arrangementer som samlet byens befolkning i felles glede, høytid og underholdning. Feiringen var gjennomført med imponerende detaljrikdom og variasjon, og programmet var tilrettelagt for å favne både barnas begeistring og de voksnes fellesskapsfølelse.
Tale for skoleungdommen
På festplassen holdt lærer Johs. Halseth en billedrik og pedagogisk tale for barna. Han tok dem med på en fantasireise over Norges land – fra snødekte fjell til grønne daler – og knyttet bånd mellom nasjonal historie og barnas fremtidige ansvar.
Leiker og konkurranser
Det ble arrangert «Muntrationslege for frivillige Konkurrenter», som vakte stor jubel. Det ble også anskaffet seks tønner spesielt til leker for de yngste guttene – samt klassiske 17. mai-leker som sekkeløp og potetstafett.
Folkefesten på Skarremyren
Dagens sosiale høydepunkt var kveldens folkefest, som samlet store folkemengder:
- Turnoppvisninger fra Moss Turnforenings Stavangertrop og Moss Idrætsforening
- Leker og dans: Etter oppvisningene tok dansen til, akkompagnert av Sersjant Byes musikkorps og Musikkforeningen «Fri»
Ved regnvær ville festen flyttes innendørs til Moss Hotel.
Taler og sanger
På Skarremyren ble det holdt flere taler:
- Thorne for dagen
- Barber Nilsen for Stortinget
- Kjøbmann Chr. Flemming for Moss by
Deretter sang Arbeidersangforeningen nasjonale hymner, som «Hil dig, elskte fædreland».
17. mai-komiteen
I 1911 hadde 17. mai-komiteen i Moss et omfattende og detaljert ansvar for å organisere feiringen av nasjonaldagen. Arbeidet strakte seg fra overordnede festforberedelser til finurlige detaljer i logistikk og dekorasjoner. Komiteen var bredt sammensatt med representanter fra ulike yrkesgruppe.Dette gjenspeilet både ønsket om bred forankring og det betydelige organisasjonsarbeidet som lå bak en slik nasjonal høytidsdag. Komiteens medlemmer ble oppnevnt av byens formannskap 25. april 1911, og første møte ble holdt 7. mai.
Ingeniørkaptein Georg Gundersen, ble valgt som formann.
Komiteen (kan være at noen navn er feilskrevet)
Den fullstendige listen over medlemmer var som følger:
- Lærer L. M. Trapnes
- Kontorist Harald Evensen
- Frøken Regine Jørgensen
- Kjøbmann Sigurd Bang
- Bankassistent Th. Bolin
- Cellulosearbeider Oscar Holth
- Barberer A. Nilsen
- Agent Chr. Hermanstorff
- Ingeniørkaptein G. Gundersen (valgt til komitéens formann)
- Lærer O. E. Ranum
- Overretssagfører Joh. F. Thorne
- Fru Elina Hermansen
- Verksmester Henrik Larssen
- Kjøbmann Chr. Flemming
- Skibstømmermann Chr. Johansen Aas
- Ingeniør R. Schwencke(?)
- Arbeider Ingvard(?) Simonsen
Praktiske og logistiske oppgaver
Komiteen hadde et sterkt fokus på detaljplanlegging:
- Musikk: Det ble inngått avtaler med Musikforeningen «Fri» og Sersjant Byes musikkorps for hele dagen.
- Sangforeninger: «Brage», «Freidig», Moss sangforening og Moss arbeidersangforening ble engasjert til ulike deler av programmet.
- Sikkerhet: Det ble bestemt at tribunestillaset skulle sikres med netting og etterses av bygmester Ole Andersen.
- Dekorasjon og utstyr: Et rikt inventar ble registrert – flagg, tønder, dekorasjonsstoff og netting til inngjerding.
- Program og annonsering: Komiteen anbefalte at program med sanger ble trykket og utdelt til alle skolebarn, og at aviser inkluderte programmet gratis som nyhet.
Fordeling av oppgaver
Med utgangspunkt i 1910-programmet fordelte komiteen arbeidsoppgaver i flere underkomiteer:
1. Bekransning av Wulfsbergs bauta
- Fru Hermansen, Thorne, Holth
Ansvar for den tradisjonelle seremonien om morgenen med tale og musikk.
2. Flagg- og barnetog
- Middelskolen: Frk. Jørgensen, Hermanstorff, Trapnes
- Folkeskolen: Fru Hermansen, Ranum, Gundersen
De hadde ansvar for å hente skolebarnene og følge dem i prosesjon.
3. Folketoget
- Blant annet Frk. Jørgensen, Flemming, Larssen, Nilsen, Schirmer, Hermanstorff, Simonsen, Johansen Aas, Ranum
Disse sørget for kontakt med magistrat og bystyre, samt organisering av rekkefølgen i toget.
4. Folkefesten
- Frk. Jørgensen, Holth, Simonsen, Evensen, Trapnes, Schirmer, Gundersen
Planla festarrangementet på Skarremyren med oppvisninger, leker og dans.
5. Festforestilling på Moss Hotel
- Bale, Bang, Thorne
Ansvar for å arrangere en kulturell forestilling med musikk, tableauer og lysbilder. Forestillingen skulle gi overskudd til veldedige formål.
6. Finanskomité
- Evensen, Flemming, Holth
Behandlet budsjett og økonomi for hele feiringen.
Tilleggsoppgaver og roller
- Formann Gundersen fikk myndighet til å inngå avtaler med musikkorpsene og overordnet ansvar for hele arrangementet.
- Frk. Jørgensen, Holth, Hermansen, Simonsen, Schirmer og andre var aktive i kontakt med sangforeninger og håndtering av det praktiske rundt program og annonsering.
- Thorne, Nilsen og Flemming holdt de offisielle talene under folkefesten, for henholdsvis dagen, Stortinget og Moss by.
Avslutning
Ved det avsluttende møtet 29. mai ble regnskapet gjennomgått og overskuddet fordelt mellom Moss Feriekoloni og Tuberkulosestasjonen. Komiteen uttrykte også ønske om forbedringer i fremtidig organisering og programdistribusjon, og vedtok å nedsette et arbeidsutvalg for å forberede en bybeskrivelse i anledning 100-årsjubileet i 1914.
Denne komiteen stod dermed ikke bare for én dags feiring, men for et år med intens frivillig innsats og lokal samhandling i nasjonens og fellesskapets tjeneste.
Budsjett og regnskap for 17. mai 1911 i Moss
17 mai-komiteen i Moss førte et ryddig og detaljert regnskap over utgiftene og inntektene knyttet til nasjonaldagsfeiringen i 1911. Økonomistyringen viser at komiteen ikke bare la vekt på høytidelighet og folkefest, men også på økonomisk ansvarlighet. Alt fra annonser og flagg til musikk og premier ble bokført – og overskudd ble øremerket samfunnsnyttige formål.
Hovedregnskapet for 17. mai-feiringen
Inntekter:
- Kommunalt bidrag: Kr. 200,00
- Billetter til folkefesten: Kr. 323,60
- Private bidrag: Kr. 55,11
Totalt: Kr. 578,71
Utgifter (utdrag av 19 bilag):
- Trykking av program og annonser: Kr. 91,18
- Annonser i Moss Tilskuer og Moss Aftenblad: Kr. 31,44
- 6 norske flagg (Sterud): Kr. 39,00
- 800 adgangstegn (Andreassen): Kr. 6,00
- Bånd til sløyfer: Kr. 5,94
- Tønder til lek (Ottersen): Kr. 12,50
- Musikere (Byes korps og Musikforeningen «Fri»): Kr. 297,25
- Priser, porto, premier: Kr. 14,60
- Arbeid på festplassen (Ole Anderssen og Vaktmester Amundsen): Kr. 25,50
- Netting til tribunegjerde: Kr. 12,20
- Vakt og budtjenester, rigg og transport: diverse
Totalt: Kr. 578,71
Resultat: Regnskapet for selve festlighetene gikk i balanse, uten underskudd eller overskudd.
Regnskap for festforestillingen på Moss Hotel
Inntekter:
- Billetter: Kr. 257,50
Utgifter (13 bilag):
- Trykking av billetter og program: Kr. 18,45
- Apotekvarer og småutgifter: Kr. 2,66
- Kontroll og billettering: Kr. 3,00
- Budtjeneste: Kr. 10,00
- Snedkerarbeid og leie av sal: Kr. 41,00
- Frakt og apparatleie (lysbildefremviser): Kr. 13,50
- Annonser i Moss Avis, Tilskuer og Aftenblad: Kr. 13,89
Totalt: Kr. 120,39
Overskudd: Kr. 137,11
Dette ble delt likt:
- Kr. 68,56 til Moss Feriekoloni
- Kr. 68,55 til Moss Tuberkulosestasjon
Sparing og videreføring
Komiteen hadde også sparekonti som skulle komme fremtidige 17. mai-komiteer til gode:
- Moss Sparebank, kontobok nr. 3297: Kr. 33,29 pr. 1. januar 1912
- Rygge Sparebank, kontobok nr. 2264: Kr. 40,12 innskutt 21. juni 1910, for disponering i 1914
Begge bøkene skulle overføres til påfølgende komiteer, med renter.
Tilbakemeldinger fra publikum og pressen – 17. mai 1911 i Moss
Feiringen av 17. mai i Moss i 1911 ble møtt med overveiende positive tilbakemeldinger, både fra byens innbyggere og gjennom omtale i lokalavisene. Samtidig ble det reist noen kritiske merknader, særlig knyttet til praktiske forhold ved innendørsarrangementene. Det samlede inntrykket var likevel at dagen ble oppfattet som en særlig vellykket og stemningsfull markering av nasjonaldagen.
Været og stemningen
Mange uttrykte lettelse over været, som hadde vært usikkert på morgenen, men som holdt seg tørt og solrikt gjennom hele dagen. Dette bidro i stor grad til den gode stemningen og det store oppmøtet i byens gater og på festplassen.
«Det gik, som det skulde; Ophold hele Dagen og Solskin over Togene.»
– Moss og Oplands Avis
Barnetoget – et høydepunkt
Barnetoget ble omtalt som dagens vakreste innslag. Avisene berømmet barna for deres glede og verdighet, og flere la vekt på det sterke inntrykket de glade ansiktene og flaggene gjorde på tilskuerne:
«Barnetoget er altid Dagens vakreste Del. Øinene straalende av Fryd virker betagende.»
– Moss Aftenblad
Taler og sang
Talen til skolebestyrer Busæt ved Wulfsbergs bauta og lærer Halseths barnerettede tale på Skarremyren ble trukket frem som særlig sterke og velformulerte. Sangen skrevet av Halseth for anledningen ble opplevd som gripende og minneverdig:
«Her hviler i Fred den Slægt som gik bort;
vor Tak vi dem gir for lidet og stort…»
Folketoget og foreningene
Folketoget ble betegnet som større enn vanlig, og fikk ros for både orden og oppslutning. At flere foreninger deltok i år, ble tolket som et sunnhetstegn i byens organisasjonsliv.
Festforestilling og folkefest
Både forestillingen på Moss Hotel og folkefesten på Skarremyren var godt besøkt og ble mottatt med begeistring:
«Forestillingen paa Moss Hotel havde samlet pakkende fuldt Hus slog godt an.»
– Moss og Opland
«Folkefesten paa Skarremyren hadde ogsaa samlet særdeles mange Mennesker. Muntrationslekene vakte umaadelig Jubel.»
– Moss Aftenblad
Sikkerhet i teatersalen
Et leserinnlegg i Moss Avis løftet frem alvorlige bekymringer knyttet til sikkerheten i teatersalen under festforestillingen på Moss Hotel. Sidedørene var stengt, og rommet var tettpakket og dårlig ventilert. Dette ble ansett som uansvarlig og potensielt farlig:
«Sidedørene i Teatersalen bør ikke holdes stængt under Forestillinger da var Situationen ikke trygg.»
Det ble foreslått at det i fremtiden måtte stå vakter klare ved dørene for å sikre rask evakuering ved behov.
Manglende ventilasjon og lange ventetider
Noen bemerket at det ble «afsindig Nervøsitet» i salen grunnet varme, venting og manglende lufting. Dette reduserte publikums trivsel under det ellers populære arrangementet.
Alle bilder: Hans Peter Lauritzen
