
Bjørnstjerne Bjørnson holder tale
17. mai-feiringen i Moss denne dagen startet under strålende solskinn, noe som satte den perfekte rammen for festlighetene. Klokken 11 marsjerte et stort og imponerende 17. mai-tog ut fra Torget, med folkeskolen i front. Det var en god oppslutning blant de yngste barna, som tydelig gledet seg til dagen. Blant de eldre elevene var imidlertid oppmøtet mindre imponerende, noe som dessverre dempet togets helhetlige inntrykk.
Ved ankomst til Skarmyra, som var festlig dekorert for anledningen, hadde både deltakerne og tilskuerne god plass til å samle seg. De to første versene av «Ja, vi elsker» ble sunget av alle tilstede, og pastor Steenstup holdt en engasjerende tale til ungdommen. Han fortalte om Eidsvoll 1814, om grunnloven og om fedrelandet, noe som tydelig gjorde inntrykk på de unge tilhørerne. Etter talen ble det ropt et stort hurra, og det siste verset av fedrelandssangen ble sunget før toget marsjerte tilbake til Torvet, hvor det ble oppløst.
Senere på dagen, klokken 16, startet Venstres borgertog fra Torvet, bestående av mellom 400 og 500 kvinner, menn og unge. Toget fulgte samme rute til Skarmyra, hvor selveste Bjørnstjerne Bjørnson holdt dagens hovedtale. Med sitt engasjement og sin lidenskapelige tale fikk han tilhørerne til å reflektere over nasjonens verdier og dagens betydning.
Festlighetene på Skarmyra fortsatte etter Bjørnsons tale. Området var fylt med musikk, dans, og en rekke underholdende aktiviteter som skytekonkurranser, sekkeløp og klatring. Moss sangforening bidro med sangnumre som underholdt og gledet publikum. Skarmyra ble et samlingspunkt for hele byen, og folk nøt både aktivitetene og fellesskapet i det fine været.
Samtidig ble det arrangert en populær fest på Moss Hotel, i regi av Grunnlovsforeningen. Interessen for festen var så stor at billettsalget måtte stoppes, da lokalet nådde sin maksimale kapasitet. Byens ordfører åpnet festen med en skål for kongen, etterfulgt av allsang av «Gud signe vår konge god». Dr. Galtung holdt deretter en tale der han fremhevet 17. mais betydning, noe som skapte en høytidelig stemning. Festen fortsatte med en god blanding av taler og dans gjennom kvelden, med engasjerte innlegg fra flere prominente personer. Overlærer Olsen holdt en tale til ære for unionen, sorenskriver Hausmann talte for kvinnen, advokat Knudtzon for Høyres ledende menn, og til slutt utbrakte losoldermann Amundsen en skål for flagget.
Kvelden på Moss Hotel ble avsluttet med sangnumre fra Moss sangforening, som satte et stemningsfullt punktum på nasjonaldagsfeiringen. Feiringen den 17. mai i Moss dette året ble en fullverdig festdag som kombinerte patriotisme, underholdning og fellesskap, og dagen var preget av både tradisjon og glede.
Kilde: Mossiana – O. P. Nyquist
Dagen gikk i følge Arne Magnussen ikke helt etter planen. Vi leser hans versjon.
Det var en 17. mai for lenge siden da Bjørnson skulle komme til Moss sammen med datteren fru Bergljot Ibsen. Formannen for 17. mai-komiteen var den avdøde redaktøren Bjørn Kristensen, som også var stortingsmann og ordfører.
Bjørn Kristensen var den som brøt den gamle makten til Moss Høyre. Da han ble Moss’ ordfører i 1905, innførte han «det nye systemet», for å bruke tittelen på en av Bjørnsons skuespill. Han var en personlighet av stor betydning, kanskje større enn hans samtidige var klar over. Han fortjener å få sitt eget monument, som bør reises på Skarmyrfjellet der minnesmerkene han plantet, og som vi har bygget, ble reist på hans initiativ. Han var en ledende kraft i utviklingen av Moss havn i sin tid som ordfører.
17 mai-dagen begynte med vakkert vær. En tribune var bygget på en knaus på hjørnet av dagens Sandbergsgate og Skolegaten (det var ingen bygninger der på den tiden).
Bjørnson sto på talerstolen, som en høvding for sitt folk. Han var mektig, staselig og imponerende. Det var en bevegelse blant de store folkemengdene som hadde møtt opp.
Så begynte han å tale: «Jeg har blitt bedt om å holde en 17. mai-tale, men jeg vil ikke holde en 17. mai-tale. Jeg er på turné med dansk smør og ost, og det er det jeg vil snakke om.»
Det var en nedtur for 17. mai-komiteen. De senket hodene sine. Det store trumfkortet for årets 17. mai-komite var å kunne presentere selveste Bjørnson som 17. mai-taler. Men nå snakket han om dansk smør og Gdansk-ost! Fra 17. mai-dagens poesifylte høyder og ned i en dansk smørbutikk. Det var virkelig skuffende. Men Bjørnson reddet situasjonen for 17. mai-komiteen. Han var på turné for å snakke om dansk landbruk som et forbilde for norsk landbruk. Og han holdt den talen, som ble en praktfull 17. mai-tale. Det var som om han løftet Norge opp foran oss.
Bjørnsons stemme, kraftig og sterk, bar langt utover. Han trengte ikke engang en høyttaler.
Forresten hadde Bjørnson vært i Moss som taler en gang tidligere. Eller rettere sagt, han hadde erklært seg villig til å tale i Moss, men det skjedde ikke den gangen.
Halfdan Næss, lederen i venstreforeningen, ba Bjørnson om å komme til Moss og holde en tale. En avtale ble inngått på Moss jernbanestasjon da Bjørnson var på vei gjennom byen. Imidlertid hadde de undervurdert behovet for et lokale. I den tiden var Moss enda dårligere stilt med lokaler enn i dag. Moss Klub- og Balselskap hadde en sal, men på forespørsel erklærte foged Birch at salen ikke ville bli stilt til disposisjon for Bjørnson. «Hvis jeg kunne bestemme det, ville ikke Bjørnson få lov til å gå på gaten her i Moss,» sa fogden. Dette var holdningen overfor Bjørnson i noen kretser i den tiden Moss.
Likevel stilte gårdbruker Pryds på Gata i Rygge sin låve til disposisjon. Låven ble ryddet og pyntet med flagg og granbar. Låven var stor, så det ble et godt lokale. Folk fra Moss og Rygge fylte lokalet til siste plass. Senere kom Bjørnson til Moss, hvor han holdt en tale om «det sixtinske kapell» i Peterskirken i Roma, i Metodistkirken.
(Arne Magnussen, Arbeiderbladet 2 mars 1957)
Vi tar også med et innlegg sakset fra boken 17. mai, redigert av Finn Jor for JW Cappelens Forlag 1980.
I Moss…. Den neste by vi gjester ved århundreskiftet, er Moss, og året er 1897. Grunnen er at den 17. mai i den byen viser hvor dypt splittelsen gikk ennå så få år før 1905: «Festlighetene tok sin begyndelse under det mest straalende solskin. Kl. 11 marscherte som bekjendt skolenes tog fra Torvet med folkeskolen i spidsen. Toget var stort. De smaa hadde møtt talrikt frem, og man kunde se paa dem at de glædet sig ved dagen … Plassen paa Skarmyren var vakkert dekorert…» «Ja, vi elsker» ble sunget, presten talte om fedrene på Eidsvoll, det ble ropt hurra og det ble sunget, og toget marsjerte tilbake til Torvet.
Så langt var alt harmoni. Men om ettermiddagen gikk man hver sin vei: Venstres tog på 500 deltagere gikk fra Torvet kl. 4 («hvoriblandt en hel del kvinder og ganske unge mennesker»). Dette tog stanset også på Skarmyren, og lyttet til en flammende tale for dagen — men så var det da også den utrolige Bjørnson som talte, også her. Så fulgte folkefesten med alle de leker og konkurranser som i forskjellig form var blitt tradisjon landet rundt: «Den gamle skik med skytning og festligheter paa Skarmyren, med musik og dans hvori ungdommen og ogsaa enkelte andre deltok, samt sækkeløp og klatring, var fremdeles i hævd. Moss sangiorening avsang endel numre.»
De konservative og kongetro samlet seg imens på Moss Hotel, hvor 17. mai-foreningen (Grundlovsforeningen) arrangerte en fest som var overfylt, og som ble åpnet med kongesangen. Så talte dr. Galtung for dagen og mante til enighet overlæreren talte for unionen, sorenskriveren for kvinnen, advokaten for Høyre og lodsoldermannen for flagget. Det ble danset — også mellom talene — og Moss sangforening, som ville være nøytral, kom til stede og underholdt, også her.