17. mai-feiringen i Moss i 1836 ble en dag preget av både høylydte festligheter og værmessige utfordringer, og det hele begynte tidlig om morgenen. Allerede rundt klokken 8.30 startet feiringen med gjentatte salutter fra et halvt dusin kanoner plassert på Skarrehaugen (Skarmyra), en høyde som ga ekko over hele byen. Disse kanonskuddene ble avfyrt gjentatte ganger og markerte startskuddet for en dag fylt med festligheter. Kanontorden og gjallende ekko satte en høytidelig tone, og lyden samlet byens innbyggere i forventning om dagens feiring.
Like etter saluttseremonien tok deler av Borgerskapets Musikkorps til gatene og marsjerte gjennom de fleste deler av byen. Med sine marsjrytmer og festmusikk skapte korpset liv og stemning i gatene, og folk stimlet til for å oppleve musikken og fellesskapet. Dagens feststemte atmosfære nådde et nytt høydepunkt da dampskipet *Constitutionen* ankom Moss havn. Skipet, som var en av tidens store teknologiske stoltheter, ble møtt med en voldsom mottakelse; musikk, kanonskudd og hurrarop fylte luften. Besetningen ombord svarte entusiastisk med tilsvarende jubelrop, og egne kanonskudd.
Dagen, som startet med store forventninger, møtte imidlertid på utfordringer fra naturens side. En kraftig vestlig storm blåste opp, og denne tok hardt tak i byen utover dagen. Det meste av de planlagte utendørsaktivitetene ble mer eller mindre blåst bort, og folk måtte søke tilflukt fra det voldsomme været, som heldigvis avtok ut på kvelden og aktivitetene kunne gjenopptas.
Da mørket falt på, ventet et spektakulært syn. En stor pram var ankret opp ute i Mossesundet, omkranset av en mengde båter i alle størrelser, og herfra ble det sendt opp et storslått fyrverkeri. Fargene og lysene fra rakettene opplyste nattehimmelen over sundet, og skapte et imponerende skue som fikk både voksne og barn til å slippe jubelen løs. Rundt prammen sang menneskemengden, ropte hurra og ble akkompagnert av musikk fra musikkorpset som fortsatte feiringen på vannet. Denne oppslutningen rundt fyrverkeriet vitnet om den sterke fellesskapsfølelsen blant Mosseborgerne.
Festen fortsatte til langt ut på kvelden. Byen sydet av liv og glede, og innbyggerne nøt nasjonaldagen sammen til omtrent midnatt. Det ble senere rapportert at feiringen forløp uten noen form for uorden, noe som ga dagen en verdig avslutning. 17. mai 1836 ble en dag som viste både byens iver etter å feire og dens evne til å stå sammen – uansett utfordringer.
Kilde: Brevduen og Mossiana – O. P. Nyquist.