17 mai 1835

Den 17. mai 1835 ble en merkedag for innbyggerne i byen, som gikk sammen for å markere nasjonaldagen på en måte som reflekterte ekte samhold og medmenneskelighet. I en tid hvor mange opplevde usikkerhet og fattigdom, bestemte byens borgere seg for å gjøre nasjonaldagen til en anledning for omsorg og fellesskap. Dette året valgte de å dedikere feiringen til byens aller mest sårbare – de uten hjem og de som daglig kjempet for å få endene til å møtes.

Gjennom en rekke initiativer, innsamlinger og små arrangementer samlet de inn penger og ressurser for å kunne bidra til de mest trengende i samfunnet. Denne innsatsen kulminerte på selve nasjonaldagen, da byen slo seg sammen for å fordele hele 311 porsjoner med varm mat. Middagene, som ble tilberedt og servert av frivillige, var nøye planlagt for å gi en følelse av verdighet og fellesskap til mottakerne. De varme måltidene, som ble delt ut i små grupper på sentrale steder, ble et symbol på håp og omsorg.

Bakgrunnen for denne storslåtte gesten var et større veldedighetsinitiativ, der overskuddet fra nasjonaldagens innsamlinger og arrangementer skulle kanaliseres tilbake til byen ved å støtte dem som virkelig trengte det. Målet var ikke bare å gi umiddelbar hjelp, men også å styrke følelsen av felleskap. På en dag hvor nasjonen feiret sin uavhengighet og frihet, ønsket byens borgere å gi sine mest utsatte innbyggere en pause fra hverdagslivets bekymringer og muligheten til å delta i feiringen.

Kilde: Mossina – O. P. Nyquist

Legg igjen en kommentar